Kvikk torsk med bacon og linser

Sett ovnen på 200 grader, ha litt olje i bunnen av en ildfast form, legg i fine torskestykker med skinnsiden ned, og bak den til fisken flaker seg - ca 10 minutter.

Mens fisken holder på med sitt i ovnen skjærer du opp passe mengde bacon i terninger, og steker det sånn som du liker det best. Hvis baconet er magert, så kan du selvfølgelig smelte litt ekstra smør…men det burde vel egentlig bare være til fest, sånn en gang i uken er best.

Varm opp/kok røde linser etter anvisning på pakken (hermetiske varmes opp, tørre kokes – beregn mer tid). Sil av laken og smak de til med litt (ca 1 ss) olivenolje, sitron og svart pepper.

Server gjerne med denne fruktsalaten. En uventet frekk men god kombinasjon. Noen ganger har man flaks…

Normalt ville jeg nok servert dette med revne eller kokte gulrøtter, og kanskje en irrgrønn ertepuré (1 pose frosne selskapserter, kok opp med 1 dl kylling/grønnsakskraft, mos med stavmikser, smak til med smør og svart pepper. Hvis det er fest og nabolagsmoro er det knallgodt med ristede pistasjnøtter og litt sesamolje på toppen).

Linsesuppe på Fremad

Familien på Øvre Fremad har noen interne fighter i blant. Slaget står som regel mellom de voksne og den til tider litt vel irriterende rødtoppen. Det dreier seg ikke alltid om mat, heldigvis er det et relativt sjeldent tema, men de dagene da det faktisk er mat som er temaet er det mye høye sinte stemmer og uglad stemning i 111.
Da må vi ta noen skritt tilbake og begynne å sette opp regler for hvordan vi "gjør det med spising" her i huset.

Normalt har hun både næringsvett og sunne vaner, og får derfor i stor utstrekning lov til å bestemme hva hun vil spise i tillegg til om og hvor mye.
Helsestasjonsregle til bak øret notering: "de voksne bestemmer hva og når, barna bestemmer om og hvor mye".

Det som skjer når vi må regruppere er som regel at hun blir veldig kresen på hva hun "gidder" å spise, at hun ikke spiser seg mett under måltidene men maser om at hun er sulten igjen før vi har ryddet av bordet, at hun forteller oss at hun ikke liker det ene og det andre, og ellers alle andre måter det er mulig å forsøke å provosere en traust hverdagskokk på.

I slike perioder lager vi mat som vi vet positivt at hun egentlig liker. Uansett hva hun sier. Vi har tross alt et barn som er veldig "flinkt" i matfatet, og det ville være dumt å ødelegge det med å tvinge i henne mat hun ikke liker. Denne uken har det derfor gått i "mat som Jenny liker, men som hun etter all sannsynlighet vil protestere mot å spise".
Eksempelvis: komler, spansk spaghetti, linsesuppe med kjøttboller, torsk og rekekarri, fisk og poteter, kyllingfilet og pasta...

Som sagt så har jo barnet næringsvett, og er i tillegg lur nok til å forstå når mamma og pappa mener biznizz, så allerede etter et par tvangspregede middager går det glattere og stemningen bedres mangfoldige hakk.

Lille Marie liker alt, akkurat som Jenny gjorde som baby. Det tegner riktig bra, og sjansene er store for at vi også her har en liten med både fornuft og næringsvett (og en god porsjon stabeist i genene er vel heller ikke til å unngå). Vi ennå ikke oppdaget en eneste smak hun ikke har likt. Ikke alltid ved første bit, men hun er tøff og prøver en gang til - da er det som regel gull.
Hun blir riktignok lei av ting hun også, og kan godt velge vekk en eller flere av ingrediensene litt ut i et måltid. Dagens linsesuppe bød for eksempel på altfor mye gulrøtter for Maries smak, så hun spyttet ut gulrøttene etterhvert. Fine jenta.

Linsesuppe med Idsøes utmerkede kjøttboller

Først av alt må du kjøpe ca 250 gram av Idsøes knakende gode tapaskjøttboller (alternativt kan du lage dem selv), deretter er det bare å gå i gang. Dette er fastfood på høyt plan, og du er i mål på mindre enn en halvtime.

Kok opp ca 1 liter god grønnsakskraft (eventuelt kyllingkraft) sammen med en boks hermetiske tomater.
Skjær tre gulrøtter i små pene strimler, to selleristenger og 20 cm purre i skiver og ha alt i suppen. Ha i ca 120 gram linser (jeg brukte puy linser, de skal koke i ca 15 minutter og da passer det godt å ha disse i først. Det får du bare avpasse...).
Smak til med timian, basilikum og rosmarin, og sleng oppi et par spiseskjeer med sennepsfrø hvis du har. Ha i kjøttbollene, salt og pepper. og kok til til grønnsakene er møre og linsene gode.

Server med ferskt brød, og masse kaldt vann.

Morfar på isfiske

Det er alltid praktisk å ha pensjonerte besteforeldre. Alltid. Spesielt når "venninnå t Jemima*" skal vaske huset, og lillemor og jeg blir fordrevet fra heimen.

Da er det godt å ha en oase i Sandnes der vi, de husløse kan komme og søke ly annen hver tirsdag. Enkelte ganger er det enda mer praktisk enn vanlig. For eksempel når morfar har vært på isfiske og halt opp dusinvis med små fine røyer. Og når det er så pass mange små fine fisker at det er for mange, og vi får med oss en 8-10 stk hjem til middag, da er det jammen enda mer praktisk enn vanlig.

Hyperenkel middag med bittesmå fisk til både store og bittesmå folk.

(La morfar renske fisken godt først, så er det middag på 20 minutter.)

Sett noen fine små mandelpoteter og ditto gulrøtter på kok. Sett gjerne på ovnen, så kan du holde de små ferdigstekte fiskene varme mens de siste steker ferdig.

Smell sammen en agurksalat** hvis du har tid, og finn fram et lite beger med rømme.

Så er det fiskens tur:

Bland mel, salt og pepper. Sett på en stekepanne med smør/olje på relativt høy varme. Snitt fisken 2-3 ganger i siden med en skarp kniv og vend dem i melblandingen. Legg fiskene rett i pannen og stek dem gyldne og sprø. ikke stek for mange om gangen, da synker varmen i panna for mye og den knasende sprøstekingen har en tendens til å bli litt...dvask.

Serveres rykende varmt til de voksne, og litt kaldere til de små.

Pass på din egen porsjon, for nå eter de små urimelige mengder fisk.

"Eg spiste to fisk i dag! To heile fisk!"

*Venninnå t Jemima er et begrep som oppsto da vi oppdaget at vår til da så trofaste vaskehjelp Jemima plutselig hadde fått seg fast arbeid og overlatt jobben med å stelle heimen vår til en venninne. Venninnen hadde riktignok være med Jemima og vasket hele tiden, og hun er kjekk og grei hun, men litt - understatement - vanskelig å kommunisere med. Ikke på grunn av et taust og mutt lynne, men rett og slett fordi vi ikke har klart å finne noe felles språk å kommunisere på. Våre "samtaler" har derfor begrenset seg til høflige nikk og små velvillige grynt fra begge parter. Viktigere beskjeder har blitt nedskrevet på engelsk og oversatt av Jemima, som i sin tur har ringt meg for å oppklare situasjonen. Uansett - sist uke lå det plutselig en beskjed på norsk (!), ganske godt norsk til og med, og en hilsen fra "Sofia". Litt spesielt. Vi tror at det nå kanskje er "venninnå t venninnå t Jemima" som vasker huset vårt. Neste uke må nok Marie og jeg være her og ta en aldri så liten prat med Sofia, hvem hun nå er...

** jeg har ingen oppskrift på agurksalat selv, jeg slumper i vei og smaker til etter dagsformen. Jeg har to små tips: sushieddik er genialt godt i agurksalat, eplesidereddik er det ikke.

Fiskegrateng

Småbarn er underlige skruer. Jenny er ikke noe unntak i så måte. Hva som egentlig forgår i det lille hodet på det jevne er nesten umulig å sette seg inn i. Det eneste som er sikkert er at det er rimelig travelt der inne. Uansett, når det gjelder mat generelt og middag i særdeleshet og hva akkurat dette småbarnet til enhver tid har lyst til å smake på, blir dette faktisk en større og større gåte for oss jo eldre hun blir.
Derfor var jeg litt perpleks når hun på et besøk hos mormor hev i seg fiskegrateng i mengder som kunne gjort en god gammeldags tømmerhogger oppblåst og kvalm. Fiskegrateng er godt det, herlighet, men hallo?

Så - med dette i bakhodet var jeg litt skeptisk til å lage fiskegrateng når småen bestilte dette. Normalt vil det å faktiskt effektuere en bestilling fra den kanten medføre følgende scenario: barnet tar allernådigst en liten smakebit med påfølgende snøfting og høylytte erklæringer om at man er mett og tusen takk for maten og kan eg gå fra bordet?

Men - mamma skulle ut om kvelden, 600 gram hysefilet lå klar i kjøleskapet og pappan liker jo godt fiskegrateng uansett, så jeg gjorde et forsøk.
Og Jenny? Spiste som en bryggesjauer og "palte" restene til dagen etter.

Betyr dette at fiskegraten er bankers i 111? Neppe.
Men her er uansett oppskriften (som er en blanding av "tikronersboken" og mormors variant og passer til ca 600 gram hvit fisk evt 4-5 personer):

Lag en (fyldig) hvit saus ved å smelte 3 ss margarin og røre inn 6 ss mel. Spe med 6 dl melk. Skjær 600 g rå fiskefilet i stykker og ha disse i sausen, la det koke i ca 5 minutter. Kok ca 125 g makaroni og sil av vannet. Ha makaronien i sausen og smak til med salt, pepper og muskatnøtt.
Hvis du gidder kan du skille 3 egg, ha plommen i sausen og puske opp hvitene og vende disse inn. Hvis du ikke er i det hjørnet tar du bare hele eggene i gryten og rører i vei. Uansett - ta kjelen av platen før du har i eggene.

Ha hele suppedasen i en ildfast form og strø over brødsmuler (kjør et par skiver brød i matmøllen). Skjær et par klatter margarin og legg på toppen. Stek i ca 45 minutter på 200 grader.

Server med kokte poteter og smørdampede gulrøtter (et alternativ er å rive gulrøttene, men da vil nok de fleste finne frem en smørklatt til å ha på potetene og gratengen uansett og da er man forsåvidt like langt sånn ernæringsmessig...nesten da).

Kanskje liker hun det neste gang også. Kanskje finnes det en mann i månen også.

Nyttårsmeny

Godt nytt år! Spiste du noe godt i fjor? Det gjorde vi. På nyttårsaften spiste vi oss ut av det gamle og inn i det nye året. Hurra!

Vi feiret starten på året som kulturhovedstad i selskap med selveste kultureliten i 115. Til og med vår lokale representant for organisasjonen 2008 var hjertelig tilstede. Kan det bli bedre enn det?

Vi spiste oss gjennom kvelden, der Sigrid var første mann i seng ca kl 20 (før forretten), Julia kubbet i sofaen ca kl 23 og hele familien fra 111 inntok horisontalen en time inn i det nye året. Jenny var ikke den trøtteste blant oss, for å si det sånn...

Kvelden startet med en forrett av sprellende ferske kamskjell, pepret og saltet og hurtigfrest i pannen (115 har dykkende trekkspillkamerater som kommer innnom på selveste nyttårsaften med ferske kamskjell).

Vi fortsatte med blomkålsuppe a la Trond Moi (forrett til 6-8 personer):
Det meste gjorde vi klart på forhånd - del et ett stort blomkål i fine buketter og kok det mørt i 6 dl grønnsakskraft. Ta ut noen fine buketter og legg til siden. Kjør suppen glatt med en stavmikser (eller i en blender).

Tørk noen skiver parma- eller serranoskinke i ovnen, 170 grader i ca 40 minutter (de skal bli helt sprø, men ikke brent).

Frityrstek noen kvaster bladpersille - ca 5 sekunder i nøytral olje. Samme her - sprø, men ikke brent.

Ta alt med over til naboen sammen med en1/3 kartong matfløte. Kok opp suppen med fløte, og smak til med salt og pepper, legg en blomkålbukett i hver skål og hell suppen over.

Pynt med et par skinkechips og dander litt frityrstekt persille på toppen.

Måltidet fortsatte med hovedattraksjonen: helstekt kveite med sitron, servert med verdens beste og feteste potetstappe (med pastinakk, hvitløk, smør og fløte...) og masse asparges. Mmmm. Det var sykt godt.
115 kjenner naturligvis også mennesker som kan levere hel fersk kveite på nyttårsaften når alle andre er utsolgt for alt. Vi for eksempel - skulle egentlig lage blåskjell som forrett, men det fantes ikke et usselt lite skjell å oppdrive noe sted på land. Tilskuddet på Fremadstammen viser seg å være veldig, veldig bra...

Etter et "lite" hvileskjær med diverse oster servert med melbatoast, mandelhonning og fikensyltetøy, avsluttet 115 serveringen med rause prosjoner creme brulee.

Og det nye året kunne smelles inn.

Sukk.

Et bittelite savn etter å kunne drikke massevis av champagne må nok innrømmes, samt en ørliten følelse av at noen mangler når vi går inn i et nytt år uten å feire sammen med Tversovers for første gang på mange, mange år (der vi pleier å straks gå over til å feire Gnuens bursdag så snart rakettene har stilnet).

PS: Kryss i taket - Jenny sov til kvart over ni, det er det lengste hun noensinne har sovet på morgenkvisten. Fina jentå.

God fisk

Den andre lørdagen i desember er normalt tapetsert med juletilstelsinger og julebord. Så også denne. Forskjellen var at hverken Per Egil eller jeg var berørt av dette i år, og kunne heller invitere nabolaget til en smak av Fremads tomatiserte klippfiskgryte. Nå var jeg riktignok invitert til julebord med jobben denne kvelden, men hvis man noen gang har gyldig fravær fra julebordet så må det være når man har med passasjer. Gnuen og Britney var begge innom julebordsmoroa i løpet av kvelden - Gnuen på restaurant med alle sine displer første del av kvelden, og Britney sto for underholdningen for en eller annen feststemt forsamling på SAS-hotellet noen timer seinere.

Jan og Britney flytter in i løpet av helgen, så det var nesten en liten velkomstfest... Hurra!

Dagen gikk med til å bake pepperkaker til Fremads gjeve pepperkakeekstravaganza, men det ble likevel tid til å gjøre klar 8 svære poteter - skrelt og delt i tynne skiver, dampet i ca 20 minutter - ca 7 små løk i tynne skiver, 6 finhakkede fedd hvitløk og 2 like finhakkede chili, og til slutt to grønne paprika i fine strimler til kveldens bordsetning.

Fisken - ca 1kg vakker torskerygg (det er faktisk sjokkerende dyrt med skikkelig prima klippfisk, min forståelse for klippfisktransportranerbransjen i Italia stiger for hver gang jeg punger ut for skikkelig fine klippfisk loins), legges i vann minimum et døgn tidligere, og vannet skiftes ut et par ganger underveis. Det nytter altså ikke å plutselig komme på at man vil spise den slags, her må det planlegging til. Det er en av grunnene til at vi altfor sjelden unner oss klippfisk på Fremad - middagsplanlegging er ikke vår sterkeste side.

Når det er sånn cirka 1 - 1,5 time til maten skal serveres, er det på tide å finne frem den store gryten (dagens oppskrift rekker til ca 6 voksne) og starte matlagingen:
ha i 1-2 dl olivenolje i gryten og legg et lag med løk i bunn. Følg opp med et lag fisk, et lag poteter, en neve hakket chili og hvitløk og en god håndfull fine små oliven. Gjenta i denne rekkefølgen til alt er i gryta. Hell over 2 bokser hermetiske tomater og ca 6 dl vann. Legg paprikaen på toppen, kvern noen drag med svart pepper over og la det kose seg og småkoke helt til alle har satt seg til bords. Hvis du ikke damper potetene litt på forhånd, så kan du risikere at potetene rett og slett ikke blir kokt (!). Kjedelig, men sant. Ved å mørne dem på forhånd så slipper du den bekymringen når gjestene sitter benket rundt bordet...

Ikke rør i gryta underveis, drei litt på den en gang i blant, men la lagene ligge pent i ro slik de fikk beskjed om å gjøre da du la dem i gryta.

Sett gryta på bordet, og server med nybakt focaccia og god rødvin.

Super fiskesuppe

Noen ganger er man veldig heldig, og i går var flaksen og kjøkkenguden på min side når en kjapp fiskesuppe skulle serveres for mann og barn.

Man tager rett og slett 0,5 liter vann i en gryte, smuldrer i en terning grønnsaksbuljong (hvis jeg tilfeldigvis hadde noe fiskekraft liggende og slengende på kjøkkenet så ville jeg nok vurdert å bruke den…), hell i liten boks kokosmelk (165 ml), 2 ss tomatpure og ca 2 ts karripulver (fredelig norsk type), tilsett litt frisk koriander og et par cm ingefær.
La dette koke godt mens du kutter en fennikel, to-tre sopp, en liten løk/et par vårløk og et par tomater (fjern innmaten) i små terninger.

Kutt ca 500 gram fiskefilet (torsk, breiflabb, kveite) i passende biter og ha fisk og grønnsaker i suppen 5 minutter før servering.
Smak til med salt og pepper og la suppen trekke rolig til fisken er ferdig.

Server med ristet brød og iskaldt, friskt og nyfiltrert vann (eller en god og tørr hvitvin som nesten alltid er å foretrekke, bortsett fra når man drikker kun for å slukke tørsten og da er vi tilbake til iskaldt vann).

Veldig godt. Du burde prøve. Vellykket variant av fastfood a la Fremad.

Sotstekt laks

En av cajun-kjøkkenets stiligste varianter er sotstekt kjøtt og fisk. Her i Stavanger kom sotstekt (eller blackened) mat til byen sammen med Craig Whitson og Harry Pepper (the telephone man goes all the way to Mexico). Restauranten har skiftet eiere noen ganger på 21 år, og Craig har blitt både rik og berømt.

Harry Pepper var hvermannssiddisens aller første møte med god mexicansk mat. Før Harry Pepper var Stavanger nesten kjemisk fritt for tortillas og nachos, avocado var ukjent, chili skummelt og hvitløk var litt ekkelt. Det var sørgelige tilstander. Allikevel - guacamole og jalapenos til tross - blackened lamb med sennepssaus sitter spikret i minnet som noe av det tøffeste jeg noensinne har fått på tallerkenen.

Trikset med å sotsteke kjøtt er å ha riktig krydderblanding, tilstrekkelig varme i pannen og stor toleranse for stekeos (eventuelt en skikkelig kraftig kjøkkenvifte, som jo absolutt er å anbefale). Tålmodighet trenger du ikke, krydderet kan du kjøpe ferdig hvis du ikke gidder lage det selv.

I går serverte vi sotstekt laks med sursøte grønnsaker og pepperrotkrem til nabolaget. En av fordelene med denne type mat - bortsett fra at det er sykt godt , naturligvis - er at dette er en fiskerett også for den som ikke liker fisk: krydderet er sterkt og aromatisk og man skal sannelig kjenne godt etter for å ane en bitteliten snev av hav...

For å lage sotkrydderet til fisken kombinerte vi det vi visste om Foodstorys variant, oppskriften i Stig Juelsens NB Sørensen kokebok og det vi hadde tilgjengelig i hyllene.

Fremads sotkrydder (fisk) til et drøyt kilo fisk vil jeg tro.

Når man skal lage krydderblandinger selv krever det at man har en skikkelig morter. Et ok alternativ for denne type ting er Jamie Oliver sin "Shaker" som var en enorm salgssuksess til jul i fjor og derfor bør være tilgjengelig i de tusen hjem.

Hvis du oppbevarer krydderet i en lys- og lufttett boks holder det seg en god stund, så det er greit å lage litt ekstra når man først er i gang. Blandingen skal helst hvile et døgn før du bruker den uansett.

Stig Juelsen avslørte den ingrediensen vi aldri hadde klart å gjette/dikte på egen hånd: sprø løk. Jepp, rett og slett de underlige knasende greiene som gale mennesker drysser over både pølser og roastbeef.

Man tager ca 3 ss sprø løk, 1 ss sennepsfrø, 3 fedd hvitløk, 2 ss paprikapulver, 1 ts hot chili powder, 1 ss oregano, 1 ts sort pepper, 1 ss timian og litt salt. Ha alt i morteren og knus i vei.

"Men dette er jo ikke svart? Hva mener hun? Dette er jo litt underlig brunrødtaktig. Har hun glemt noe? Kanskje det skal være 1 kilo svart pepper??? Blir det svart over natten"

Fortvil ikke. Sotingen foregår i pannen.

Når man for eksempel skal sotsteke laks går man frem sånn cirka på denne måten:

Skjær fine porsjonsstykker av den fineste laksefilet (eller ørret hvis du foretrekker det). Fjern skinnet, og legg stykkene med skinnsiden (eller den siden der det en gang var skinn) ned.

Sett på en panne - tørr - denne skal bli skikkelig, og da mener jeg skikkelig, rykende varm. Det kan hende at du setter garantien på nonslipbelegget ditt på spill, men da får du heller finne fram den gamle jernpannen - her skal vi ha varme.

Pensle stykkene med matolje og dekk dem med et bra lag sotkrydder. Dekk hele flaten, gjem det rosa, ingen knusler når det skal sotes.

Sett kjøkkenviften på full styrke like godt først som sist. Her blir det os og tårer i øynene hvis du ikke får dradd osen ut av huset...

Legg fiskestykkene ned i pannen med kryddesiden ned. La de ligge og frese i to minutter uten å røre dem. Ja , det lukter brent, ja det oser fælt... La dem være i fred allikevel, og følg med på klokka.

Pensle oversiden med litt olje og dryss på litt salt mens du venter.

Etter de to minuttene snur du fisken, og slår ned varmen. Fisken steker ferdig på et par minutter på ettervarmen i pannen.

Prøv - det er knallgodt og verdt osen.

Deilig luksus

Jeg fikk litt høgg fra Ag i ettermiddag: hun var lei av å lese foccacciaoppskriften. Tenke seg til, den som var så inspirert og bra at jeg tenkte at den ville holde i flere uker.....

Nehei.

Da var det jo flaks at jeg akkurat i dag hadde vært innom Helgøes og kjøpt breiflabb, ferske kamskjell og en pakke med butterdeig.

Tidligere i uken inntok vi en storveis middag på Recept med påfølgende økonomisk ruin på Oliviers. Utskeielsen på Oliviers inkluderte blant annet en fantastisk fikenbalsamico, og hva er vel en bedre anledning til å bryte seglet enn å lage Fremads favorittrett: breiflabb med artisjokk og tomatsalat. I dag utvidet til en skikkelig luksusvariant med kamskjell og millefuille.

Butterdeigen ble tilberedt på enkleste vis: to plater delt i tre, noen snitt i toppen og inn i ovnen på 200 grader i ca 20 minutter. Verdens tøffeste og kjappeste "rundstykker".

Kamskjellene åpner du ved å føre en kniv inn i skjellet og langs muskelen, og deretter er det bare å kaste all guffen og beholde den fantastiske hvite kraftpakken. Kamskjell skal bare så vidt gløtte på pannen, så disse må du ta aller sist.

Følg ellers den velprøvde oppskriften, men siden ovnen er opptatt og litt for varm så er alternativene å pakke fisken i folie og gi den 5 minutter i ovnen, eller ta latmannsvarianten: slå ned varmen på platen, legg på et lokk på grillpannen og la fisken stå og gjøre seg ferdig der.

Ha skikkelig havsalt og nykvernet pepper på kamskjellene, varm opp god olivenolje og stek de fine, hvite musklene lynkjapt i pannen. Pannen skal være skikkelig varm. Så varm at du får stekeskorpe uten at du steker gjennom muskelen. Tørrstekte kamskjell er bortkasta penger - da er det bedre å skive dem løvtynt og spise dem rå. Tro meg. Mye bedre. Rå kamskjellskiver med en dråpe olje, en dråpe balsamico og fire saltfnugg er fantastisk godt.

Kamskjellene er så delikate og fine i smaken at det er egentlig helligbrøde å servere sammen med noe så smakssterkt som Fremads favoritt, men det turnerer du vakkert ved å spise dem som små perfekte munnfuller mellom et par nipp sommerfrisk hvitvin.

Server altså med hvitvin til de voksne, og (kryss i taket) et glass saft til de små, så er det fest hele veien hjem.

Og de pene skjellene? De kokte vi til alt kjøttet slapp, og la dem ut i Jennys lille plaskebasseng. De er jo helt umulige å kaste...

På tur

De siste ukene har vi vært på tur nesten hver eneste helg. Fisk og syklet, hatt en dag med vinter og snø, vært på Randabergdagene og på hyttetur på Rennesøy. Det er godt å være rik og ha helse til lediggang.

Reianes med Tone og Vasbø-Matthews

Sykkeltur til Kvitsøy med Tversovers og Jenny sin Tone.

Hyttetur med mormor og morfar

Luksusfiskepinner med spagetti og fløtestuede grønnsaker

Fiskepinner er en underlig ting. Det vil si - de frosne greiene som selges for ingen penger for en pakke, er underlig ting. Det har i alle fall ikke særlig mye felles med fisk.

Hjemmelagede fiskepinner derimot er det ikke mye underlig ved. Det er rett og slett godt.

Dagens versjon ble en luksusvariant. Helgøs utmerkede fiskedisk var tom for torsk, men bugnet av breibflabbhaler til 99 kroner kiloen. Ingen grunn til å nøle, altså. 1 kilo breiflabb ble dagens fangst.

Jeg renset breiflabben (noe som innebærer å dra av skinnet, skjære filetene av beinet og fjerne hinnene), tok av nesten hele den ene fileten til fiskesuppe i morgen, o g skar resten i ca 1,5 cm tykke skiver. På grunn av breiflabbens anatomi er det litt upraktisk å lage "pinner" av den, men skiver er gode greier.

Ta tre-fire-fem brødskiver og kjør dem i matmøllen til de dekonstrueres til de fineste smuler. Det vanligste er å bruke loff, men siden det eneste brødet vi hadde i huset var dagens grove Fremadbrød, så brukte vi det.

Pisk et egg, og legg opp en liten haug med hvetemel. Nå er du klar til å dyppe og steke fisk om et øyeblikk.

Sett på vann til spagetti (Jennys valg), og gjør klar gode grønnsaker (gulrot, squash, paprika og løk i staver, et par finhakkede hvitløksfedd og en liten boks med mais).
Stek løken og hvitløken blank i litt olje og ha resten av grønnsakene i pannen. Vims litt rundt på dem når du kommer på det. Bruk relativt svak varme, så passer de seg selv.

Hiv spagettien i kokende vann med salt og litt olivenolje.

Ha salt og pepper på fisken, vend skivene i mel, deretter i egg og til slutt i smulene.
Stek et minutt eller to på hver side til skivene er gyldne og sprø.

Når fisken er stekt og spagettien kokt, har du en dl fløte over grønnsakene (hvis du har fløte da... ), blander godt og lar det trekke mens du eller vannet av spagettien og setter fisken på bordet.

Junkfood på Fremad; ripp, ripp hurra!

Rekefest

Nå har vi spist reker to dager på rad på Fremad.

Først hjemme hos oss selv i går, og deretter på besøk hos Tversovers (som for tiden er Vedsidenavs mens huset deres renoveres for hundrevis av tusen) i går. Helt uavhengig av hverandre - kun inspirert av årstidens delikatesser fra Jærens rev. Strålende mat.

Reker er mat som av en litt snedig grunn forbindes med sommer. Ja, egentlig gjelder dette de fleste skalldyr. Dette er litt mystisk. Om sommeren er disse deilige skapningene i en litt sørgelig forfatning. Nå - om vinteren - er rekene store, faste og fine og fulle av rogn (eller prikker som Jenny velger å kalle det).

Vi spiser reker med lyst landbrød, sitron, majones (aller helst aioli selvfølgelig), kokte egg, masse salat og dressing av dyr og god olivenlje og tilsvarende gjev balsamicoeddik. Strålende vintermat.

Hvis du må ha noe varmt (og har tid og pågangsmot), så kan du jo for eksempel spise hummersuppe som forrett.

Jeg har en fantastisk oppskrift på hummersuppe, men den er relativt komplisert med flambering og knusing av hummerskall, siling i klede og mere til... så det ville nesten være juks å blogge den når det er flere år siden sist jeg tok meg bryet.

Tips til småbarnsforeldre som ikke har barn som kan fikse rekene selv (Jenny ordner dette ganske bra på egen hånd etterhvert): Ta deg tid til å pille x-antall reker på forhånd til de små og håpefulle.
Små barn gidder ikke sitte og "bygge" rekesmørbrød, de spiser en og en ettersom du piller for dem. Det betyr at det tar utrolig lang tid før du får konsturert din egen skivesymfoni... og da er ungene gått fra bordet for lenge siden. De ble jo mette mens du pillet...

Pakkefredag

I går var det pakkedag igjen, og dagens rett var sjøtunge med tomattapenade, Colcannonpuré og dampet blomkål med kiwi beurre blanc.

Colcannonpuré er rett og slett potetstappe med kål og løk, i denne varianten med dillolje og savoykål. Underlig, frekt og knallgodt.

Kok tre store poteter møre, skjær et kvart savoykål i smale strimler og en vårløk i så tynne ringer som du klarer å få til. Bland et par ss grovhakket dill i 3-4 ss god olivenolje.

Stek kålstrimlene og vårløken i litt olje, 2-3 minutter på svak varme.

Stapp potetene, kål og løk. Ha i 2 ss melk, oljen og litt salt og pepper.

Stappen skal være grov og litt fast.

Server til hva som helst. For eksempel fisk.

Albert er en hedersmann

Hva gjør man når man har glemt å endre bestillingen hos Håpet for ørtende uke på rad? Hva gjør man når man har 7.5 kilo poteter, 15-20 modne tomater, 1 stort stykke serrano skinke, sultne naboer, og egentlig mest lyst på fisk?

Man Googler.
Nærmere bestemt søker man på serrano tomater torsk poteter, og første treff er byens utmerkede slakter A. Idsøe As og oppskriften frisk serrano og torskemølje.



Noe mer å lure på da?

Spander litt ekstra hvitløk og masse chili og en flaske Rioja så kan det ikke bli så mye bedre enn dette.

Pølsing i fjæra

Hvis man har en søndag med litt uggent vær foran seg, og en to-tre smårollinger med maur i rompa, da er det bare en ting å gjøre: komme seg ut på tur.

I går var det fisketur til Rennesøy, med lite fisk og mye pølse.

Suksessoppskrift:

- oppholdsvær
- blide unger og opplagte foreldre
- fritidsøks og drivved (og litt tørr opptenningsved i sekken)
- bål
- sjø
- bare tær og tørt skift
- termos med kakao og kaffe
- sauer og sauebæsj

Bland alt sammen i en salig røre og la det stå til.

Tråkking i bæsj, vassing med strømper, fall fra glatt stein ut i vannet, bånnfaste sluker, manglende lydighet og litt for lite pølser må påregnes.

Har man bare husket ketsjupen så går alt annet greit. Og det hadde vi jo.

Frynsegoder

Per Egil har som sagt vært en uke i Aserbadjan. Aserbadjan ligger som kjent ved det Kaspiske hav der har man en stor stor fisk som produserer en av verdens dyreste og mest eksklusive matvarer - kaviar.

Siden Per Egil er en hyggelig mann med en krevende kone, kom han hjem med et lite glass kaviar til konemor, og finnes det en bedre anledning enn en fredagskveld hos Tversovers?

Vi hadde ikke vodka i hus (det ville vært litt spesielt hvis vi hadde det, forståelig nok), måtte en flaske champagne (som faktisk er noe vi pleier å ha i huset, underlig nok) kjøles i en fei. Blinis måtte stekes og creme fraiche kjøpes inn.

Bevæpnet med ismaskinelementet som kjøling for kaviaren, en av Jennys plastikkskjeer til å scoope med og klokketro på at naboen hadde champagneglass stakk vi over veien.

Blinis (Viestad)

1/4 pk tørrgjær
2,5 dl melk (hadde for lite melk - brukte ca 1 dl rømme og 1,5 dl melk)
4 dl hvetemel
2 egg
1/2 ts salt
2 ss smeltet smør eller 3 ss rømme (smør har vi ikke og rømmen hadde jeg jo allerede hatt i - løsningen ble 1-2 ss peanøttolje)

Hell melka i en bolle, tilsett mel og gjær så forsiktig du kan, sånn at det ikke klumper seg. Skill egget. Ha eggeplommen i røra, og sett eggehvitene til side.
Bland i smør og salt. Dekk bollen med plast eller et klede og la stå i en time.

Stivpisk eggehviten og vend den i røra like før du skal steke lappene. Varm olje i ei panne. Ha omtrent 1 spiseskje røre i panna og stek.

Server lappene, sett kaviar og rømme på bordet og forsyn deg som best du kan. Skyll det ned med vodka eller champagne.

Fiskesuppe ala Per Egil

Hm, oppskriften ja.. Jeg slekter nok en del på min far, liker best å slumpe oppi, jeg er kanskje litt mer moderat i hva jeg slumper i av saker og ting en min far, men det er nå allikevel mest slump det går i. Men i den nevnte suppa slumpa jeg omtrent slik:

Kraft:
Jeg spanderte ett helt fiskestykke til den, hadde nemlig fått de første stykkene fra nakken av. Nakkestykket er ikke alltid det som ser finest ut nei, men det er desto bedre til å lage kraft på.
Noen gulrøtter en tomat litt hvitløk, det var vel omtrent det jeg hadde opp i kraftgryta. Ca en liter vann og passe med salt. Oioioi, jeg glemte nesten den hele chilien jeg kasta oppi..
Dette lot jeg koke en god stund, dvs den tiden det tok å klargjøre 600g ferske sardiner.
Kan tenke meg det fort gikk en halvtime eller så.
Jeg skar opp den fisken som skulle i suppa og, før jeg silte kraften.
Når jeg handlet fisken så jeg for meg kokt torsk og poteter, derfor kom fisken i stykker. Det er jo ikke det optimale når en vil ha terninger av fisk til å ha i suppa, men det ble nå mer en nok allikevel.

Når så sardinene var klargjort, torsken var i terninger og kraften var klar startet suppekjøret.
Egentlig er det allerede over, for det er jo kraften som gjør suppen. De som kommer etter er bare justeringer.
Jeg liker ikke så godt klare fiskesupper, så derfor bruker jeg jevning.
En klatt margarin og 1 - 2 spiseskjeer mel blir som regel bra. Spe så opp til passe mengde/konsistens med kraften og tilsett litt melk om du vil.
Ha i ett par gulrøtter som du høvler med ostehøvelen og litt gressløk. Vi har ikke vanlig gressløk, men kinesisk gressløk, den ser litt lik ut, men har en anelse hvitløksmak i tillegg til gressløksmaken. I fiskesupper ville jeg foretrukket vanlig gressløk, men man tager hva man haver, og det fungerte helt greit i denne sammenhengen.
La suppen koke sine 5-10 minutter før du slipper fisken oppi.
Det sies vel at meljevning trenger 10 minutter kok for å få bort melsmaken så det kan være lurt å vente nærmere 10 minutter før en har i fisken, for når fisken er på plass bør det være slutt på kokinga. Dekk på bordet, skjær opp brød og rop din(e) kjære til middag. Da er nok fisken klar og.

Sardinene ble stekt samtidig med at jeg ventet på suppa skulle koke, det skulle rett og slett bare steke i masse varm olje, sprinkla med litt sitron og salt og vendte i mel.
Sammen med sennepsausen syntes nå jeg de var ganske så gode, men det lukta litt stekt fisk i huset dagen etter og ...

Sardiner

I går var det Per Egils tur å lage middag, og han la turen innom Helgøe for å kjøpe fisk.
Flott fersk torsk til fiskesuppe og... 600 gram sardiner.

Kanskje vi får ham til å blogge oppskriften en gang?

Suppen var fantastisk god, sardinene ble frityrstekt og servert med sennepssaus og var -eh- interessante. Vi tok dem med til Tversovers, og der forsvant de som snacks.

Gode naboer er umulige å overvurdere.

Flått og fiskeburger...

I dag skulle jeg innom legen for å ta borrelia-prøve pga et bitt for to år siden... og så viser det seg at Jenny har blitt bitt bak øret av et beist i dag. Hva er det med de ekle tingene? Hold dere unna oss!

Finværet stilte krav om enkel og kjapp middag, og da var dagens variant Fiskeburger med eplesalat

Jeg kjøpte tre av Eco fisks fantastiske hysekaker, grove ciabatta på Ostehuset, fenikkel og isbergsalat på Torjå og epler og stangselleri på Prixen.

Hvis du ikke har en pålitelig leverandør av knallgode fiskekaker, men liker litt asiatisk vri på ting - kan du for eksempel bruke denne oppskriften:

Del ca 400 g fisk i mindre biter og ha i en foodprocessor sammen med salt, pepper, løk, hvitløk, purre eller vårløk, persille, ingefær og revet skall av sitron. Spe med melken og kjør til alt er godt blandet. Form til store burgere og stek i middels varm panne 3-4 min på hver side

Skrell og riv et par syrlige epler, finsnitt et par selleristenger og en halv fenikkel. Ha i 1,5 ss majones og ca 1 dl kesam, 1/2 ts "norsk" karripulver og salt og pepper.
Bland godt.

Stek fiskekakene, del brødene i to og legg på et salatblad og masse eplesalat. Legg den varme fiskekaken oppå salaten, legg toppen av brødet oppå der igjen, og pynt gjerne med en festlig cherrytomat på en grillpinne. Det ser jo litt formålsløst og rart ut med den tomaten sånn helt ut av ingenting, men det holder i alle fall sakene noenlunde sammen til du får satt det på bordet.

Server med salat og vann, og lov ungene godterier....

Plutselig syk.

Jeg fikk et brev fra legen min i går - jeg hadde tatt noen blodprøver i forbindelse med at jeg ikke er helt 100% på energitoppen for tiden (et par år har det visst blitt) - og i det brevet var det en resept. En resept på Omacor. Hva?

Det viste seg at jeg visstnok har "noe" forhøyede nivåer (hva nå det betyr) av triglycerin og kolestrol i blodet. Meldingen fra legen var at jeg skulle starte på medisinen - verdens dyreste tran - og legge om kostholdet.

Hmm... det var jo litt underlig, tenkte jeg. Noen raske søk på internett bekreftet det jeg mistenkte - jeg har jo selve Kostholdet sett i fra et "kolestrolpolitisk" synspunkt.
Jeg føler meg hensatt til da jeg var gravid, og vekten raste oppover med flere kilo i uken uten at jeg kunne se at det var så veldig mye å gjøre med det: "hva skal jeg slutte med?"

Det er en litt underlig når det ikke er noe særlig man kan gjøre for å kontrollere dette selv. Det hadde vært så greit å kunne si: "Huff ja, nå må jeg begynne å spise sunt. Jeg får slutte å drikke cola hver dag, kutte ned på besøkene på MCDonalds, ikke spise Grandiosa mer enn en gang i uken, og begynne å spise litt mer fisk."

Jeg innser at det sikkert ikke er så greit for dem som liker cola, grandiosa og mcdonalds, men det får nå så være. Dette er en selvopptatt post.

I stedet må jeg svelge 2-3 kapsler konsentrert fiskeolje til 800 kroner i måneden.

Trimmer gjør jeg og...

Sukk. Det kunne selvfølgelig vært verre, men akkurat nå er jeg litt lei meg. Sånn er det.