Viser innlegg med etiketten Chili. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Chili. Vis alle innlegg

torsdag, februar 05, 2009

Chili på chili

I dag var Jenny på legd hos Aurora og Anders (kollegaer i barnehagen), og mamma kunne trø til med litt skarpere mat enn vanlig. En enkel og lynkjapp Chili con carne med sterk og søt mango&papaya salat som side dish. Fest.

Stek ca 400 gram karbonadedeig med en grovhakket løk. Ha i en boks med tomater, 1 ts oregano og en boks tomatbønner. Kok noen minutter og ta deretter av passende mengde til en storspist baby (og enda litt til en storesøster på legd). Ha i 1 grønn og 1 rød parika i passelige terninger, 2-3 fedd finhakket hvitløk og passe mengde finhakket chili, og la det putre noen minutter til parikaen begynner å mørne. Rør i en neve finhakket koriander. Ferdig. Smak. Ha eventuelt i mer chili. Server. Gjerne sammen med...

Mango&papaya salat a la 111

Nå skal vi skrelle og gjøre klar litt frukt til middag til en forandring. Først tager man en litt umoden papaya (PS: ta ut kjernene), deretter omtrent samme mengde mango og til slutt et syrlig eple (Granny Smith passer bra). Riv all frukten med råkostjernet og bland alt godt i en bolle. Ta så av en dæsj til storspist baby, men blås i søsteren for en gangs skyld. Finhakk en chili med hinner og frø (hvor mye vurderer du selv, men det må være fersk chili i denne retten, sånn er det bare), en liten neve frisk koriander får samme behandling med kniven, og deretter skviser du en halv lime over det hele. Litt salt til slutt, bland alt skikkelig og sett bollen på bordet.

Dette er kanskje en litt uortodoks "øst møter vest" kombinasjon, men pytt, pytt; Mexico og Thailand er faktisk en aldeles utmerket kombinasjon.

Fortrinnsvis langt vekke fra storspiste babyer med pensjonatarmer.

Detaljer for spesielt interesserte:

Nutritional analysis per tablespoon.
Calories: 4.1 (0.0% from fat)
Protein: 0.0g

Fat: 0.0g
Carbohydrate: 1g
Fiber: 0.1g

Sodium: 0.4mg

mandag, januar 05, 2009

Grønnsakssuppe a la Sirå

I dag har det vært minus 8 grader på Fremad. Usj. Og julen er over. Sørgelige greier.

Utkastede juletre sto skakke og pjuskete bortover Karlsminnegaten på morgenkvisten og ventet på renholdsverket. Barnehagen hadde kastet ut treet. Pepperkakene var borte fra disken på Fredriks. Vårt eget tre, verdens smaleste juletre møtte samme skjebne i går kveld. Borte vekk.

I morgen er det trettende dag jul, og hele julegaten skal demonteres.
Ingen julelys, ingen julekaker, ingen tradisjonelle middager igjen. Ai ai ai ai. Boff.

Dette var helt klart en dag for fyr i ovnen og hysterisk varm grønnsakssuppe.

På selveste lille julaften var vi på besøk hos Einar og alle jentene. Som seg hør og bør svingte den smale matmoren opp med en makeløs suppe til hele bataljonen: grønnsakssuppe med kyllingboller. Dette var så godt at vi straks la en plan om å rappe ideen og oppskriften, og deretter legge den ut på verdsveva som vår egen...

Heldigvis kom julefreden og dasket oss på lanken, og i all sannferdighet refereres det altså til opphavskvinnen allerede i overskriften: Sirå.

Dette rekker til en familie på tre og ein te + en nisse på loftet*.

Kok opp ca 3 liter vann med kraft, fond eller buljong.

Kutt opp det du har (kjøpt) av rotgrønnsaker og diverse. Dagens versjon besto av: 2 gulrøtter, 2 poteter, 1 selleristang, en stor skalk med kålrabi, en skalk med kål, 2-3 sopp, en stor jordskokk og en pakke med soyabønner. Hiv alt (bortsett fra bønnene som er ferdigkokt) i den kokende kraften.

Ta ca 300 gram kyllingkjøttdeig (eller mal to standard fileter hvis butikken din ikke har kjøttdeig),bland i et par cm revet ingefær, 1-2 ss revet løk, litt salt og pepper og passe mengde finhakket chili (det vet du best selv). Bland godt og form små boller med en teskje. Legg bollene rett i den kokende suppen, ha i bønnene og kok til grønnsakene er møre. Ca 10-15 minutter til vil jeg tro.

Ha i litt timian og mer pepper, så blir dette knallbra.

Server rett fra komfyren rett fra gryta, jo varmere jo bedre. Alle helsebaroner vil være stolte av deg i lang tid fremover.

*Nissen på loftet fikk riktignok suppe, men det var dessverre helt tomt for kyllingboller. Neste gang, neste gang skal vi spare et par boller til deg også. Lover.

torsdag, desember 18, 2008

Årets Red Top produkt


Dag 1:
Sukker, vann og riseddik kokes inn til en lett sirup.
Grovhakk mengder med chili av alle slag sammen med 5-6 ts havsalt. Finhakk fire-fem kinesiske hvitløk. Stek hvitløken forsiktig i 4-5 ss olje.
Bland hvitløk og chili inn i sirupen og avkjøl det hele.

Nå er det sinnsykt sterkt og litt tynt. Tenk litt på saken.

Neste dag:
Ha i mer eddik og enda mer sukker. Smell til med litt maisstivelse, og kok inn 10-15 minutter til.
Perfekt.

Men sinnsykt sterkt.

søndag, september 07, 2008

ChilikalkunburgeralaAmerika

I går ettermiddag var det fest og grillings på Fremad. Hele nabolaget pluss gjester fra fjern og nær (dvs fra Suldalsgata og Haukeliggata såvel som langveisfarende fra Kampen og Våland).
Pinataen som så varsomt ble fraktet som håndbagasje fra Portugal møtte endelig litt endelikt. Fylt med overvintret Halloweensnop ble den knust av ivrige barn med stokk, sukk.


Serveringen var overdådig og velsmakende. Masse grillmat, grønne salater, foccaccia, potetsalat, pastasalat, sjokoladekaker og eplepai. Strålende. Til alt overmål kom frender fra Haukeligata trillende med en stor gryte blomkålsuppe (med dill) i ellevetiden, akkurat da folket begynte å bli klare for nattmat. Genialt.

Vi trakk oss tilbake i tolvtiden for å forberede oss på konfirmasjon dagen etter (noe som viste seg å være klokt da Marie våknet tidlig for matservering, Jenny våknet i firetiden for å søke mer felleskap på "dåkkårs rom", Per E ble purret på vakta i femtiden, mens Marie ville ha enda mer mat i sekstiden), mens resten av selskapet turte i vei til et regnskyll tvang dem innendørs. Forflytningen la ikke noen demper på stemningen, og folket nøt sine drikkevarer til langt på natt. Gatefest er nok med dette en tradisjon på Fremad.

Vi kjørte safe med en pakke wienerpølser og foccaccia, men utfordret skjebnen og flaksen litt ved å lage ChilikalkunburgeralaAmerika:

Vi kvernet ca 850g kalkunbryst (standard Priorpakke) til kjøttdeig og kompletterte med følgende:

1 egg, 1 håndfull hakket koriander, 1 håndfull hakket bladpersille, 1 toppet ts chilipulver, en solid dose Cajun Hot Pepper Sauce, raust med knust chili, 1 toppet ts malt spisskumin, 1 revet (!) løk, 2 revne fedd hvitløk, 2 ss tomatpure, 2 ts salt, masse nykvernet sort pepper og 2 dl finrevet ost (f.eks cheddar).

Bland alt godt sammen til du får en seig, bleik og klumpete masse. Form burgere (ca 10), legg dem i en egnet rist evt. på alufolie, ha på litt mer salt og pepper og grill dem 5-6 minutter på hver side på en god og varm grill.

Serveres på brød (for eksempel foccaccia) med pesto eller guacamole og grønn salat. Mager festmat på 1-2-3.

Fremad skål!

mandag, desember 17, 2007

Solsuppe

Familien var glade og slitne på en mandag seint i desember. En liten langhelg i et julepyntet og kaldt Berlin var forbi, og hverdagen på Fremad var som vanlig relativt rolig og vennligsinnet.

En kald og klar dag ropte på suppe, og tomatsuppe med smilende eggebåter og berlininnkjøpt parmesan passet veldig bra.

Tomatsuppe er helt unødvendig å kjøpe i pose, det er helt utrolig enkelt å lage selv så fremt man har en boks tomater i hus. Og det har man jo. Det tar ca 15-20 minutter å lage, avhengig av hvilken type pasta du har i suppen.

Finhakk en løk og et fedd hvitløk, fres løken til den blir blank i litt olivenolje, ha i 2 ss tomatpure, en boks hermetiske tomater og 5 dl buljong. Kok opp.
Mos med stavmikseren, og ha i akkurat så mye makaroni som du føler er passe.
Nå er det på tide å hardkoke ett egg eller to til hver hvis du liker å ha egg i suppen. Hvis det skal være en ekte solsuppe så trenger du tross alt noen gule smil som kan kikke opp av skålen.

Tilsett ca 1 ts tørket basilikum og litt svart pepper (er huset ditt miniatyrmenneskefritt kan en finhakket chili sette en finfin spiss å suppen). La suppen koke til pastaen er ferdig.

Server med ferskt brød, kokt egg og revet parmesan.
Fest!

søndag, desember 09, 2007

God fisk

Den andre lørdagen i desember er normalt tapetsert med juletilstelsinger og julebord. Så også denne. Forskjellen var at hverken Per Egil eller jeg var berørt av dette i år, og kunne heller invitere nabolaget til en smak av Fremads tomatiserte klippfiskgryte. Nå var jeg riktignok invitert til julebord med jobben denne kvelden, men hvis man noen gang har gyldig fravær fra julebordet så må det være når man har med passasjer. Gnuen og Britney var begge innom julebordsmoroa i løpet av kvelden - Gnuen på restaurant med alle sine displer første del av kvelden, og Britney sto for underholdningen for en eller annen feststemt forsamling på SAS-hotellet noen timer seinere.

Jan og Britney flytter in i løpet av helgen, så det var nesten en liten velkomstfest... Hurra!

Dagen gikk med til å bake pepperkaker til Fremads gjeve pepperkakeekstravaganza, men det ble likevel tid til å gjøre klar 8 svære poteter - skrelt og delt i tynne skiver, dampet i ca 20 minutter - ca 7 små løk i tynne skiver, 6 finhakkede fedd hvitløk og 2 like finhakkede chili, og til slutt to grønne paprika i fine strimler til kveldens bordsetning.

Fisken - ca 1kg vakker torskerygg (det er faktisk sjokkerende dyrt med skikkelig prima klippfisk, min forståelse for klippfisktransportranerbransjen i Italia stiger for hver gang jeg punger ut for skikkelig fine klippfisk loins), legges i vann minimum et døgn tidligere, og vannet skiftes ut et par ganger underveis. Det nytter altså ikke å plutselig komme på at man vil spise den slags, her må det planlegging til. Det er en av grunnene til at vi altfor sjelden unner oss klippfisk på Fremad - middagsplanlegging er ikke vår sterkeste side.

Når det er sånn cirka 1 - 1,5 time til maten skal serveres, er det på tide å finne frem den store gryten (dagens oppskrift rekker til ca 6 voksne) og starte matlagingen:
ha i 1-2 dl olivenolje i gryten og legg et lag med løk i bunn. Følg opp med et lag fisk, et lag poteter, en neve hakket chili og hvitløk og en god håndfull fine små oliven. Gjenta i denne rekkefølgen til alt er i gryta. Hell over 2 bokser hermetiske tomater og ca 6 dl vann. Legg paprikaen på toppen, kvern noen drag med svart pepper over og la det kose seg og småkoke helt til alle har satt seg til bords. Hvis du ikke damper potetene litt på forhånd, så kan du risikere at potetene rett og slett ikke blir kokt (!). Kjedelig, men sant. Ved å mørne dem på forhånd så slipper du den bekymringen når gjestene sitter benket rundt bordet...

Ikke rør i gryta underveis, drei litt på den en gang i blant, men la lagene ligge pent i ro slik de fikk beskjed om å gjøre da du la dem i gryta.

Sett gryta på bordet, og server med nybakt focaccia og god rødvin.

fredag, november 09, 2007

Klokkekylling

I går hadde vi billetter til "Maktå på Straen" på Rogaland Teater, og tante Ingunn stilte velvillig opp som barnevakt. Det er jo allment kjent at barnevakter absolutt bør ha et solid måltid i bunn når de skal underholde og ikke minst legge en relativt aktiv treåring (eller tenåring om du vil), så middag måtte vi i det minste kunne bidra med (det er litt unaturlig å betale et voksent, arbeidende menneske 50 kroner timer for barnevokting, så da må man liksom finne på noe annet...).

Siden mamma plutselig fikk enormt lyst på nan-brød, falt valget lekende lett på en finfin chicken tikka variant. Akkurat passe til tre (og en liten som bare spiser ris og brød):
Man tager en pakke kyllingstykker med skinn fra Hå-kylling og smører dem godt inn med (sterk) indisk curry pasta. Hakker et par løk og to-tre fedd hvitløk, og steker dette til det blir mykt og fint (2-3 minutter). Bruk en traktørpanne eller en jerngryte hvis du har, vi har ikke (og ønsker oss herved 1 stk til jul, NB; den må funke på induksjon…) og må steke i pannen, og ha det over i en gryte etter hvert.

Ta ut løken (enten du har gryte eller ei) og stek kyllingen til skinnet er fint og brunt, ca 5-6 minutter burde være passe.
Hakk 1 chili og 2 cm ingefær, knus en halv kanelstang, 2 ts fennikelfrø og 2 ts korianderfrø i morteren, mål opp 2 ss tomatpure, 1 dl vann, 2 dl naturell yoghurt og 2 ts paprikapulver og ha alt over i pannen sammen med kyllingen og løken. Hvis du har lyst på litt grønnsaker deler du et blomkål eller litt brokkoli i små buketter og hiver det oppi suppedasen. La alt småkoke i en tjue minutters tid.

Kok ris og stek nan-brød mens kyllingen koser seg i gryta, server med god tykk yoghurt og masse iskaldt vann.

PS: vi må sette ett kryss i taket for at Jenny for en gangs skyld la seg uten å lage bruduljer for barnevakten. Hurra for Jenny, og ikke minst hurra for den flinke og forhandlingsdyktige barnevakten.

søndag, oktober 21, 2007

Sotstekt laks

En av cajun-kjøkkenets stiligste varianter er sotstekt kjøtt og fisk. Her i Stavanger kom sotstekt (eller blackened) mat til byen sammen med Craig Whitson og Harry Pepper (the telephone man goes all the way to Mexico). Restauranten har skiftet eiere noen ganger på 21 år, og Craig har blitt både rik og berømt.

Harry Pepper var hvermannssiddisens aller første møte med god mexicansk mat. Før Harry Pepper var Stavanger nesten kjemisk fritt for tortillas og nachos, avocado var ukjent, chili skummelt og hvitløk var litt ekkelt. Det var sørgelige tilstander. Allikevel - guacamole og jalapenos til tross - blackened lamb med sennepssaus sitter spikret i minnet som noe av det tøffeste jeg noensinne har fått på tallerkenen.

Trikset med å sotsteke kjøtt er å ha riktig krydderblanding, tilstrekkelig varme i pannen og stor toleranse for stekeos (eventuelt en skikkelig kraftig kjøkkenvifte, som jo absolutt er å anbefale). Tålmodighet trenger du ikke, krydderet kan du kjøpe ferdig hvis du ikke gidder lage det selv.

I går serverte vi sotstekt laks med sursøte grønnsaker og pepperrotkrem til nabolaget. En av fordelene med denne type mat - bortsett fra at det er sykt godt , naturligvis - er at dette er en fiskerett også for den som ikke liker fisk: krydderet er sterkt og aromatisk og man skal sannelig kjenne godt etter for å ane en bitteliten snev av hav...

For å lage sotkrydderet til fisken kombinerte vi det vi visste om Foodstorys variant, oppskriften i Stig Juelsens NB Sørensen kokebok og det vi hadde tilgjengelig i hyllene.


Fremads sotkrydder (fisk) til et drøyt kilo fisk vil jeg tro.

Når man skal lage krydderblandinger selv krever det at man har en skikkelig morter. Et ok alternativ for denne type ting er Jamie Oliver sin "Shaker" som var en enorm salgssuksess til jul i fjor og derfor bør være tilgjengelig i de tusen hjem.

Hvis du oppbevarer krydderet i en lys- og lufttett boks holder det seg en god stund, så det er greit å lage litt ekstra når man først er i gang. Blandingen skal helst hvile et døgn før du bruker den uansett.

Stig Juelsen avslørte den ingrediensen vi aldri hadde klart å gjette/dikte på egen hånd: sprø løk. Jepp, rett og slett de underlige knasende greiene som gale mennesker drysser over både pølser og roastbeef.

Man tager ca 3 ss sprø løk, 1 ss sennepsfrø, 3 fedd hvitløk, 2 ss paprikapulver, 1 ts hot chili powder, 1 ss oregano, 1 ts sort pepper, 1 ss timian og litt salt. Ha alt i morteren og knus i vei.

"Men dette er jo ikke svart? Hva mener hun? Dette er jo litt underlig brunrødtaktig. Har hun glemt noe? Kanskje det skal være 1 kilo svart pepper??? Blir det svart over natten"

Fortvil ikke. Sotingen foregår i pannen.

Når man for eksempel skal sotsteke laks går man frem sånn cirka på denne måten:

Skjær fine porsjonsstykker av den fineste laksefilet (eller ørret hvis du foretrekker det). Fjern skinnet, og legg stykkene med skinnsiden (eller den siden der det en gang var skinn) ned.

Sett på en panne - tørr - denne skal bli skikkelig, og da mener jeg skikkelig, rykende varm. Det kan hende at du setter garantien på nonslipbelegget ditt på spill, men da får du heller finne fram den gamle jernpannen - her skal vi ha varme.

Pensle stykkene med matolje og dekk dem med et bra lag sotkrydder. Dekk hele flaten, gjem det rosa, ingen knusler når det skal sotes.

Sett kjøkkenviften på full styrke like godt først som sist. Her blir det os og tårer i øynene hvis du ikke får dradd osen ut av huset...

Legg fiskestykkene ned i pannen med kryddesiden ned. La de ligge og frese i to minutter uten å røre dem. Ja , det lukter brent, ja det oser fælt... La dem være i fred allikevel, og følg med på klokka.

Pensle oversiden med litt olje og dryss på litt salt mens du venter.

Etter de to minuttene snur du fisken, og slår ned varmen. Fisken steker ferdig på et par minutter på ettervarmen i pannen.

Prøv - det er knallgodt og verdt osen.

onsdag, mars 28, 2007

Tomat og avokadosalat

I dag hadde vi de utmerkede vasbø-matthews på middagsbesøk. Reker og salat i vårsolen.

For å gjøre en liten vri på rekeserveringen laget vi en tomat og avocadosalat som siderett.
Det fungerte i grunnen veldig bra, og hvis du vil prøve selv så er det sykt enklet:

Du deler 7-8 plommetomater i skiver, to avokadoer i biter og en rødløk i tynne skiver.
Bland 1 dl god olivenolje, 4 ss balsamicoeddik og 1-2 ss brunt sukker, og heller over grønnsakene.
Vend alt godt, og la det stå å trekke en 15-20 minutter før servering. Vend en gang i blant.

Hvis du har lyst på en litt sterk majones i tillegg, er det er superjuksetriks å blande noen spiseskjeer industrimajones (Mills for eksempel) med et par cm wasabi.

10-12 scampi marinert i chili, hvitløk, koriander og olivenolje, hurtigstekt i en varm panne eller wok er heller ikke å forakte.

Topp det hele med en Chablis og masse friskt vann, så er du nærmere sommer enn kalenderen skulle tilsi...

Basisingredienser

For en stund siden lovet jeg å sette opp en liste over hvilke basisingredienser vi her på Fremad mener at man bør ha i heimen.

Når jeg listet hva vi selv til enhver tid har tilgjengelig på kjøkkenet, gikk det opp for meg at dette sannsynligvis er skikkelig overkill for de aller fleste (oss selv inkludert), og at en liste over basisingredienser burde være noe mer nøktern. Når jeg deretter listet det absolutt mest nødvendige, ble det åpenbart at det er en del ingredienser man absolutt burde ha i hus selv om det strengt tatt ikke er 100% nødvendig.

Når det er sagt, så er det jo ingen som dør selv om man skulle mangle absolutt alt på listen...
Dette resulterer i en liste med følgende nivåer:
Basis *
Utvidet basis **
Fremad

Hvorfor er det enklere å lage mat med et visst basisutvalg i skapene? Fordi det begrenser middagsinnkjøpene til et par nøkkelingredienser, og du kan vente til du kommer hjem med å bestemme akkurat hva det er du har lyst til å lage.

Hvis du for eksempel har lyst på kylling, stikker du bare innom butikken og kjøper et fjongt Liveche-bryst. Når du kommer hjem, er det bare fantasien, kunnskapene, kokebøkene eller internett som legger begrensninger i kokingen Nåja, kanskje ikke helt, men hvis du har et godt utvalg hjemme så kan du jukse til de aller, aller fleste retter. I går skulle jeg lage aspargeskrem, men måtte bruke melk i stedet for fløte (fløte inngår altså ikke i Fremads basisutvalg) - kanskje ikke helt det samme, men det smakte godt)

Du kan ovnsbake det med honning og sennep, koke pasta og lage tomat/avocadosalat med masse vinaigrette.
Du kan lage curry (riktignok litt sløsing med et fantastisk stykke kjøtt, men godt allikevel).
Du kan strimle kjøttet og bruke det i en tom yam suppe.
Du kan lage kyllingsuppe med mais og chili.
Du kan krydre det med spisskummin, koriander og chili, steke det i ovnen strimle det og servere kyllingfajitas med guacamole og salsa.

Altså:
Basis *
Utvidet basis **
Fremad

Krydder/sauser

Sort pepper (hel)*
Chili (pulver*, tørket** og frisk)
Salt (havsalt)*
Spisskummin (hel og malt*)
Karry (hot)*
Kanel*
Basilikum*
Timian*
Oregano*
Sukker*
Ingefær (malt)**
Mynte
Laubærblad
Grønn pepper
Sitronjuice**
Limejuice
Fiskesaus
West Indian Hot Pepper Sauce
Friske krydderurter (holder seg bra hvis du bare vanner fra skålen)
Koriander *
Basilikum*
Rosmarin *

Hermetikk

Kikerter **
Røde bønner**
Tomater*
Tomatpure *
Kokosmelk **
Artisjokkhjerter
Mais*

Tørrvarer

Pasta*
Ris*
Couscous**
Puy-linser **
Hvetemel (siktet, sammalt fint og grovt) evt spelt*
Semulegryn
Havremel (mel og gryn)
Maismel
Bulgur
Tørrgjær*
Bakepulver
Natron

Nøtter og tørket frukt

Rosiner*
Aprikos
Pinjenøtter*
Cashewnøtter

Grønnsaker

Avocado**
Rucula
Isbergsalat*
Tomater*
Løk (alle varianter)*
Hvitløk*
Paprika**
Ingefær*
Lime
Sitron**

Oljer

Olivenolje*
Solsikkeolje**
Rapsolje*
Sesamolje

Eddik

Vanlig 7%*
Balsamico*
Hvitvinseddik**
Sushieddik

Andre ting man bør ha

Oliven*
Parmesan **
Hvitvin
Peanøttsmør (uten tilsetninger, bare knuste peanøtter)
Kapers
Naturell Yoghurt*
Honning *
Sennep *
Soltørkede tomater*

og så har jeg sikkert glemt en hel haug... kommer tilbake

søndag, januar 28, 2007

Krydderblanding til nachos

Jeg kan ikke fordra ferdige krydderblandinger. Såkalte Tacokrydder er ingen unntak. Det smaker salt, salt, salt og lite annet.

Her er en krydderblanding som fungerer bra for krydderpuritanere som skyr ferdigmixer, men som allikevel har lyst at nachosen skal smake bittelitt texmex:

3 hvitløkfedd, presset
1 ts hot chilipulver
1 ts malt koriander
2 ts malt spisskummen
1 krm malt kanel
1 ts sukker
1 ts salt

Bland sammen til en brun og uappetittelig pasta,
chop et par friske chili og en liten bunt fersk koriander, og stek sammen med det kjøttet du har valgt for anledningen. Kylling, kjøttdeig, scampi, biff...

søndag, desember 24, 2006

God jul

... og årets vennegave ble:


Red Top Chili/Mint Chutney 2006 ble god og sterk, og er en verdig arvtager til Red Top Chili Sauce fra 2005 i følge adelen på Fremad personlig. Den består av enorme mengder hele chili og peppermynteblader, løk og hvitløk, en solid dæsj frisk koriander, litt kokos, spisskummin, sitronsaft og salt. Kjørt til det ugjenkjennelige i blenderen (eller liquidizeren som den slags maskineri kalles i amerikanske oppskrifter).

Mmmmmm....sterkt!

Så då så.

GOD JUL ALLE SAMMEN!

lørdag, november 18, 2006

Løkens høyborg

Sniken Mortens frekke forsøk på å endelig fravriste Fremad adelen oppskriften på dens uovertrufne og småfrekke Soupe a l’loignon er vellykket.
Tenk å utnytte sin posisjon i Nordstafetten på en slik nedrig måte...

Oppgaven lød:
Gi oppskrift og fremgangsmåte på en himmelsk rettsom bl.a.inneholder :rød løk, hvit kepaløk og grønn eller rød chillipepper (eller hvitløk)Hver lille ingrediens utløser en liten betraktning om f.eks.livet på Storhaug, Stavanger, Dykking, RepublikanereEllerForÅSiDetEnkelt: Utløser en liten betraktning om hva som helst.

Når Morten på Mitt liv, min kone, min hund og jeg rett og slett krever oppskriften på Fremads egen Soupe a l’oignin, så er det bare å levere. Den skulle egentlig være litt hemmelig, men der har du det. Ingenting er hellig i denne tidsalder.

Løksuppe er en underlig ting, den er liksom både litt chic (den er jo fransk), men samtidig veldig åttitall (det var jo da venninnene til mødrene våre serverte den slags i ”foreningen”, ikke min mor da, hun var selvfølgelig ikke med i noen ”forening” og følgelig heller ikke særlig opptatt av hva som var moderne å servere damene…men allikevel).

I mine korte måneder blant fiffen på Rivieraen ble jeg servert mang en god løksuppe. Dette er, eller var, fiffens favorittrett sånn litt utpå kvelden når man skal være ”rural og ekte”.
For eksempel på tur i Svenskekungens gamle Colin Archer. Jeg, utstyrt med verdens største gnagsår og derfor iført mine trofaste Birchenstock-sandaler, endte opp som eneste kvinne med fottøy om bord. Alle de fjonge damene i paljetter måtte ta av seg stillettene på brygga. Akk, jeg er så verdensvant. Klart jeg kunne sko meg for anledningen…

Nåvel – fransk løksuppe, eller Soupe a l’oignon som vi innsidere velger å kalle den, er kanskje umoderne og litt sløvt, men det er enkelt, knallgodt og perfekt for en kald og sur høstkveld. Så lenge tilgangen på god vin er upåklagelig, skinner smilene om kapp med suppedråpene på haka. Garantert.

Hvis man skal lage løksuppe til en fire-fem personer, så starter man med ca 750 gram løk. Jeg pleier å bruke en skjønn blanding av kepaløk, rødløk og sjalottløk. Ikke fordi det er spesielt mye bedre enn å kun bruke kepa, men som regel har vi rett og slett ikke nok i huset og må fylle på med det vi har for hånden, men også fordi det ser litt kulere ut med litt fargevariasjon i suppen. Den er jo utrolig grå og trist i utgangspunktet.
Nå skal det jo sies at når dette har kokt i en times tid så er all løken like trist å se til uansett, men det ser i alle fall litt mer stas ut når du har det i gryta. Uansett – du skjærer 750 gram løk i tynne, tynne skiver.

Grunnen til at jeg alltid mangler løk til løksuppe, pissaladiere og den slags løk-krevende retter, er at vi alltid har masse løk i huset. Dette er jo en selvmotsigelse, men siden vi alltid glemmer å endre bestillingen på Håpet får vi store løk-leveranser annen hver uke. Dette betyr igjen at vi alltid tror at vi har huset fullt av løk og aldri supplerer fra butikken. Når jeg så skal sette i gang og ”bruke opp all løken” viser det seg nesten uten unntak at vi har for lite…. Forstå det den som kan – men 750 gram løk er MYE løk.

Jeg burde selvfølgelig prøve litt ramsløk i suppa siden vi tross alt bor et steinkast fra Ramsvik. Ramsvik har visstnok fått navnet sitt fordi det vokste uendelige mengder vill ramsløk her, men vi har faktisk bare hatt ramsløk på Fremad en eneste gang, og den bunten kjøpte vi på torget for tjue kroner. Dette var en sommerdag og da tenker man ikke akkurat ”Mmmm…løksuppe, det hadde vært knallgodt”. Men har du ramsløk i hus: prøv! Det er sikkert godt.

Uansett – for å lage en skikkelig god løksuppe må man ha god oksekraft. Denne kan man koke selv etter alle kunstens regler, eller gjøre som oss (hvis man er så heldig å bo i Stavanger): stikke ned på Idsøe å kjøpe en liter. Idsøe er en vederkvegelse for matglade siddiser, og er på mange måter det som skiller by og land, villmark og sivilisasjon, mennesket fra dyrene, ja, i det hele tatt: en vederkvegelse.

Kok opp en liter oksekraft (Hvis du som oss er så heldig å ha en makalaus induksjonstopp er det ikke nødvendig å sette kraften på ennå, men gjør det allikevel så er det gjort. Kald kraft er en skikkelig uting, og har ingenting i løken din å gjøre.) Hold kraften god og varm, mens du bretter opp armene og tar fatt på selve jobben.

Smelt 50g smør i en stor gryte (du skal ha plass til hele suppen i gryta, så en liten literkjekkas holder ikke her).
Smør er en av Lillejentas store gleder i livet. Det er enkelte ting Fremads yngste beboer kan spise helt ubegrensede mengder av. Smør er definitivt en av dem. ”Eg kan smøra sjøl” sier hun, og deiser på en kladd på størrelse med Jostedalsbreen. Smørøyet i grøten hadde fylt hele skålen hvis det var opp til henne – ”om jeg vil ha grøt med sukker, kanel og smør? Ja, takk, alle tre, men det er egentlig ikke så farlig med grøten”. De øvrige supergodiselementene i Jennys diett er blant annet: oliven, tørkede bringebær, avocado, kokt lammekjøtt og alt som er på mammas tallerken.

Når smøret er smeltet har du i all løken og ca 2 ts sukker.

Jeg glemte sukker på listen over Jennys favoritter. Det vil si hun er egentlig ikke så opptatt av sukker, men hun blander begrepene og kaller salt ”sukker” – og salt! Det er hun glad i. Her er det beinharde restriksjoner selvfølgelig, men jeg antar at det er Øvre Fremads nesten totalt saltfrie kosthold som krever sitt – barnet er nok rett og slett litt saltfattig.

Skru ned varmen og stek løken på svak varme i 20-30 minutter til den er myk (og ser litt uffen og guggebrun ut). Rør om av og til – brent løk smaker ille (det gjør jo egentlig ikke det, men i løksuppe blir det feil).
Når løken er mør og fin rører du inn ca 2 ts hvetemel.
Huff, enda en ting jeg glemte på listen. Jenny er selvfølgelig i stand til å ”maule” mel. Usj. Hvetemel er forøvrig en ting som plager meg nesten daglig. Ikke det at jeg reagerer på hvetemel, nei, jeg er heldigvis befriende fri for matallergier (bortsett fra at jeg ikke tåler boksøl, men det er en annen historie). Nei, det som plager meg er prisen, forpakningen og utvalget. Vi kjøper alltid økologiske alternativ hvis de finnes, og økologisk hvetemel finnes for så vidt (og vi kjøper det), men det er mer enn dobbelt så dyrt som ordinært hvetemel, finnes kun i 1 kilos pakninger og det går ikke an å få tak i fint, sammalt hvetemel. Møllere i det ganske land: skjerp dere!

Kok blandingen i ca fem minutter. Rør godt. Her skal ingenting brennes. Brent hvetemel smaker VIRKELIG ille. Brenner du dette, så hiver du alt i bosset og lager bruschetta av baguettene i stedet (ja, det skal selvfølgelig være ostegratinert brød i suppa etterhvert).

Nå er det på tide å ha i kraften, litt salt og en hel haug med nykvernet sort pepper.
Kjepphest: Pepper er ferskvare og SKAL være nykvernet eller knust. De som kjøper malt pepper og har den på hylla i årevis skulle hatt juling og kokeforbud til evig tid. Har du en boks på hylla: kast den NÅ. Sort pepper er verdens kuleste krydder. Det er godt på alt. På jordbær, på iskrem, i kake, i kjeks, i sauser og gryter og salater og, og, og ALT.

Her kommer Fremad vrien: finkutt 2-3 chili (2 røde og 1 grønn blir penest), fjern frøene hvis du ikke vil ha suppen altfor sterk, og sop alt over i suppen. Chilien gjør suppen spenstigere, penere og ikke minst litt mindre ”foreningsaktig”.
Chili er en finfin kamerat, men den kan være litt slem selv mot sine beste venner. Jeg har heldigvis laseroperert falkeblikk og trenger ikke lenger bekymre meg for chilipeprede linser på øyeeplet. Ikke nok med at jeg gjorde det 1 gang, og gråt min modige tårer mens jeg prøvde å lirke linsen ut med mine fortsatt så chiliimpregnerte fingre, men jeg gjorde det faktisk hele 3 ganger. Slow learner?

Et tips – hvis du har mengder av chili på fingrene og glemte at du for eksempel skulle amme et spedbarn: gni hendene godt inn i smør først, tørk av med tørkepapir og vask i kaldt vann. Det fungerer faktisk ganske bra.

Skru opp varmen og kok opp under omrøring (hvis du var flink og leste oppskriften skikkelig og følgelig hadde kokende kraft over løken, så er dette allerede gjort – det koker allerede). Skru ned varmen og la suppen småkoke i 15-20 minutter til.

Nå gjenstår det bare å skjære 1 baguette i tynne skiver, strø en raus neve revet parmesan (og det skal pokker meg være skikkelig parmesan, og ikke noe pulverfjas) over skivene, og gratinere dem kort i ovnen.

Legg en skive i bunnen av hver suppeskål, og la gjestene øse suppe over brødet.

Kort og godt godt. Kanskje ikke så kjempekort, men jaffal godt.

Og Alliene: du er ankermann, og oppgaven sa nesten seg selv: Hva tenkte du de siste sekundene før stafettpinnen kom deg i hende? "Hva føler du nå?" Valgfri øvelse.

onsdag, oktober 25, 2006

Linsesuppe igjen?

I dag var det mantagerhvadmanhaver-dag på Fremad, og da ble det linsesuppe med serranoskinke og persillerot... Alle liker linsesuppe. Sånn er det.




Forhåpentligvis går det an å lese denne "faksimilen" fra suppeboken "New Covent Garden Soup Company's Book of Soups" (høyreklikk på bildet og last ned hvis du ikke får en større versjon ved å klikke på det - det er helt umulig å forutsi hvordan blogger velger å laste opp bildene mine).

Jeg fulgte nesten oppskriften denne gangen - kun et par små justeringer (ca halv porsjon):
- olje i stedet for smør
- litt chili sammen med hvitløk og løk
- ca 50 persillerot i terninger sammen med potetene
- ca 100 gram serrano skinke i terninger (has i etter "pureifiseringen")
- et par ss hakket fersk persille (hadde ikke timian)
- litt tørket timian
- litt mer gulrot
- brukte bare puy linser - halvparten før "pureifisering" og halvparten etter.

Det blir en tykk og varm og spicy suppe til glede for store og små.
Tar ca 1 time å lage alt inkludert.

tirsdag, oktober 03, 2006

Albert er en hedersmann

Hva gjør man når man har glemt å endre bestillingen hos Håpet for ørtende uke på rad? Hva gjør man når man har 7.5 kilo poteter, 15-20 modne tomater, 1 stort stykke serrano skinke, sultne naboer, og egentlig mest lyst på fisk?

Man Googler.
Nærmere bestemt søker man på serrano tomater torsk poteter, og første treff er byens utmerkede slakter A. Idsøe As og oppskriften frisk serrano og torskemølje.



Noe mer å lure på da?

Spander litt ekstra hvitløk og masse chili og en flaske Rioja så kan det ikke bli så mye bedre enn dette.

fredag, september 01, 2006

Rullefalafel

I går ettermiddag var Jenny på storfint besøk hos Tversovers, og pappa og jeg fikk både lage og spise middag ro og fred for en gangs skyld (ikke at hun er spesielt bråkete til toåring å være, men du vet hva jeg mener...)

Dagen spesialitet var tilfeldigvis falafel i tortillalefse med yoghurtdressing og salat, og siden dette involverer (en slags semi)frityrsteking passer det veldig godt at den lille nyskjerrige Jenny-nesen ikke var i huset.

Hvis du har planlagt middagen dagen før, så legger du ca 250 gram kikerter i bløt natten over, og koker dem møre (ca 20 minutter). Hvis du ikke er en planlegger, åpner du rett og slett en boks og spyler dem rene i kaldt vann.

Ha ertene i en foodprosessor (eller alternativt en kjøttkvern, hakkedevice, blender eller lignende småelektrisk instrument) sammen med 1 stor tomat, 1 middels løk, en stor bunt koriander, 2-3 fedd hvitløk, 1 ts malt spisskummin, litt chili, noen mynteblader og kanskje litt persille hvis du har. Kjør alt sammen til du har en litt grov masse. Ha i en desiliter mel eller to for å gjøre deigen litt fastere.

Varm opp ca 1 cm rapsolje i en god panne (oljen skal være skikkelig varm), ha ca 1 dl mel på en vid tallerken, form kaker av ca 2 ss falafelmasse og "dypp" dem i melet før du legger dem i den varme oljen. Stek ca fire kaker om gangen, 2-3 minutter på hver side. La dem renne av seg på godt kjøkkenpapir.

Server med oppvarmede tortillalefser (aluminiumsfolie, 200 grader, ca 10 minutter) med grønn salat og yoghurtdressing (naturell yoghurt, revet agurk, salt, papper, sitron og chili).

Server gjerne et glass eller to kald Jurassique til (ikke fordi det passer spesielt bra, men fordi det er sykt godt).

tirsdag, august 08, 2006

Pasta med squash, aubergine og pinjenøtter

En utrolig enkel rett med masse smak, laget på svært få ingredienser.

Kutt 2 medium squash og en aubergine i passende terninger, hakk et par fedd hvitløk, og knus en tørket chili.

Sett på vann til pastaen.

Varm opp olje i en stor panne og ha i chili og hvitløk. Stek noen minutter. Ha i aubergine, salt litt og stek til den er gylden, ha i squashen, salt litt til, og stek videre. Smak til med sort pepper.

Ha fersk pasta i kokende, lettsaltet vann.

Ha pinjenøtter i aubergineblandingen og bland godt. Ferdig!

torsdag, august 03, 2006

Soupmare on Elm Street

Jeg er et av de få menneskene jeg vet om som ikke liker tomatsuppe noe særlig. Liker og liker forresten, de posesuppene er bare liksom så - eh - triste på en måte. Deprimerte og deprimerende. Og de selvlagde er ikke alltid så grande de heller.

ElmStreet (arbeidsplassen min grytidlig på det sorte nittitallet) serverte vi tomatsuppe når anledningen bød seg, og den var rett og slett vanvittig god. Det er nok den som har gjort meg til en tomatsuppesnobb, og som har hindret meg i å ta del i andres litt mer beskjedne tomatsuppegleder. Den var rett og slett for god, og andre supper blekner sørgelig i skyggen.

Jeg har riktignok gjort et par relativt vellykkede forsøk, men nei - de holder ikke mål.

I dag forsøkte jeg en ny variant, med anisfrø for anledningen (nok en gang hentet fra Lucullian og litt modifisert):

Finn frem ca 7 dl av din beste grønnsakskraft (eller bland ut grønnsaksbuljong i 7 dl vann - les på pakken). Rør ut 2 ss mais eller rismel i litt av kraften og rør det inn i resten. Kok opp.

Knus 3-4 ss anisfrø og ha det i den kokende kraften.

Flå og kutt grovt ca 1 kg modne tomater og la dem koke ca 5 minutter i litt (litt og litt, fru Blom) olivenolje og kjør hele greia i blenderen noen sekunder.

Ha tomatsausen opp i kraften sammen med 1 finhakket chili og 2 fedd hvitløk. Rør inn 2-3 ss tomatpuré og la det småkoke i 20 minutter.

Server med (friskt, kaldt og filtrert) vann og godt brød.

Var den like god som Elm Street suppen?

Nei, det var den jo ikke.

Men den var veldig god, og vi gleder oss allerede til å varme den opp igjen i morgen når smakene har satt seg skikkelig etter et døgn i kjøleskapet. Det blir godt det.

mandag, juli 31, 2006

Laab Nuea

Jeg har blogget oppskriften på laab tidligere, men dagens variant er litt anderledes.
Servert med en blanding av villris og jasminris og en grønn salat, så ble dette en finfin sommermiddag for tre.

Det vil si - Jenny hadde spist så mye annet rart siden hun kom hjem (skive, potetkake, melon, nektarin, frokostblanding...), at jeg krydret dagens laab for voksne. Og da skal den være skikkelig sterk!

Bor du i Stavanger og deromkring bør du prøve den nye thai takeaway'en i Pedersgata. Frekt nok heter den "Original Thai Takeaway" selv om denne er den nyeste. I følge innehaversken er det kinesere som driver den andre "og hvor originalt er det , liksom?".

Uansett, original eller ikke, de lager steingod laab... og alt det andre er godt også. Endelig en akseptabel takeaway for puritanerne.

OK, dagens er altså "Salat med malt oksekjøtt" fra Nordøst Thailand:

Sett på ris og lag en grønn salat (isberg, vårløk, agurk og avokado med litt bladpersille for eksempel).

Rør sammen ca 400 gram karbonadedeig (eller biffdeig - dette skal være magert kjøtt), saften av 1 lime, 2 ss fiskesaus (nam pla), 0,5 ts malt galangal (eller revet ingefær) og 1 grovhakket rødløk (jeg jukset litt og hadde i to-tre aromasopp i små terninger i blandingen). Brun dette i en panne eller wok på middels varme i ca 5 minutter.

Ta pannen av varmen og ha i 1-2 stk hakket vårløk, et par spiseskjeer hakket frisk koriander og et par til med mynte (hvis du ikke har friske urter kan du bruke tørkede, men da må du være litt kjipere på målene...), 2ss malt, stekt ris og en finhakket sterk chili. Denne salaten skal være skikkelig sterk, så hvis chilien din er litt pysete må du hjelpe til med chilipulver. Smak, og ha i mer chili hvis det trengs. Hvis det allerede er for sterkt, så får du gi det til naboen eller sørge for å ha masse kaldt vann og tørt brød. Avocado kjøler godt...

Toss det litt rundt, og ha det over i en bolle. Pynt med mynteblader og server.

Kjepphest:

Du kan tulle med alt, men ikke med mynte i retter der den hører hjemme. Hvis du ikke har mynte er denne retten meningsløs. Sånn er det.

fredag, juli 21, 2006

"Mexicansk" potettriks

Jeg er utrolig glad i guacamole. Spesielt den vi lager selv her på Fremad (1 moden avocado, 1 chili, saften av 1/2 lime, en liten tomat og salt og pepper).
Jeg er faktisk så glad i guacamole at jeg litt for ofte benytter anledningen til å lage mexicanskinpirert fastfood bare for å ha en klatt syregrønn glede på toppen....

Uansett - i dag hadde jeg flaks og laget en ny potetvariant til kyllingfajitasen (bank 1 stort kyllingbryst flatt med en kjøttbanker (eller gjør som jeg - bruk en tom ølflaske), mariner det i 1 dl olivenolje, saft av 1/2 sitron, 2 fedd hvitløk og salt og pepper i ca 1 time. Stek, strimle, server).

"Mexicanske" poteter a la Fremad

Sett ovnen på 220 grader.

Vask og skjær nypoteter i 1/2 cm tykke skiver (mengden må du nesten vurdere selv, jeg brukte ca 12-15 såkalte "party-poteter") og ha dem i en ildfast form.
Finhakk en fersk chili, knus ca 1 dl maischips, hakk en liten bunt koriander og ha alt i formen. Hell over 3-4 ss nøytral olje og bland godt.

(Det er sikkert kjempegodt med litt spisskummin og sennepsfrø også...)

Stekes i ovnen i 15-20 minutter, rør litt rundt et par ganger så blir potetene jevnere stekt.

Disse potetene smaker faktisk snublende nær "supernachos", men med betydelig redusert junkinnhold.

Paprika og rødløk

er også knallgodt i sånne "mexicanske" sammenhenger.
Strimle et par paprika og grovhakk en fin og fersk rødløk.

Ha litt olje i pannen, fres løken noen minutter, ha i paprikaen og stek det 5-6 minutter til parikaen faller sammen. Ha blandingen over i en skål og legg folie over.

Nå skal du nemlig steke kyllingen (fra parantesen i toppen) i den samme pannen slik at du får med den gode, søte smaken fra løken og paprikaen i kyllingen.

¿podría tener mayor, por favor?