onsdag, januar 14, 2009

Morfar på isfiske

Det er alltid praktisk å ha pensjonerte besteforeldre. Alltid. Spesielt når "venninnå t Jemima*" skal vaske huset, og lillemor og jeg blir fordrevet fra heimen.

Da er det godt å ha en oase i Sandnes der vi, de husløse kan komme og søke ly annen hver tirsdag. Enkelte ganger er det enda mer praktisk enn vanlig. For eksempel når morfar har vært på isfiske og halt opp dusinvis med små fine røyer. Og når det er så pass mange små fine fisker at det er for mange, og vi får med oss en 8-10 stk hjem til middag, da er det jammen enda mer praktisk enn vanlig.

Hyperenkel middag med bittesmå fisk til både store og bittesmå folk.

(La morfar renske fisken godt først, så er det middag på 20 minutter.)
Sett noen fine små mandelpoteter og ditto gulrøtter på kok. Sett gjerne på ovnen, så kan du holde de små ferdigstekte fiskene varme mens de siste steker ferdig.

Smell sammen en agurksalat** hvis du har tid, og finn fram et lite beger med rømme.

Så er det fiskens tur:

Bland mel, salt og pepper. Sett på en stekepanne med smør/olje på relativt høy varme. Snitt fisken 2-3 ganger i siden med en skarp kniv og vend dem i melblandingen. Legg fiskene rett i pannen og stek dem gyldne og sprø. ikke stek for mange om gangen, da synker varmen i panna for mye og den knasende sprøstekingen har en tendens til å bli litt...dvask.

Serveres rykende varmt til de voksne, og litt kaldere til de små.
Pass på din egen porsjon, for nå eter de små urimelige mengder fisk.

"Eg spiste to fisk i dag! To heile fisk!"

*Venninnå t Jemima er et begrep som oppsto da vi oppdaget at vår til da så trofaste vaskehjelp Jemima plutselig hadde fått seg fast arbeid og overlatt jobben med å stelle heimen vår til en venninne. Venninnen hadde riktignok være med Jemima og vasket hele tiden, og hun er kjekk og grei hun, men litt - understatement - vanskelig å kommunisere med. Ikke på grunn av et taust og mutt lynne, men rett og slett fordi vi ikke har klart å finne noe felles språk å kommunisere på. Våre "samtaler" har derfor begrenset seg til høflige nikk og små velvillige grynt fra begge parter. Viktigere beskjeder har blitt nedskrevet på engelsk og oversatt av Jemima, som i sin tur har ringt meg for å oppklare situasjonen. Uansett - sist uke lå det plutselig en beskjed på norsk (!), ganske godt norsk til og med, og en hilsen fra "Sofia". Litt spesielt. Vi tror at det nå kanskje er "venninnå t venninnå t Jemima" som vasker huset vårt. Neste uke må nok Marie og jeg være her og ta en aldri så liten prat med Sofia, hvem hun nå er...

** jeg har ingen oppskrift på agurksalat selv, jeg slumper i vei og smaker til etter dagsformen. Jeg har to små tips: sushieddik er genialt godt i agurksalat, eplesidereddik er det ikke.

2 kommentarer:

Anne Grethe sa...

Det e Sofia som e venninå te Jemima, det fant eg ud i julen. Og hu snakke norsk, tror eg, for eg snakke i vei på engelsk og så svare hu litt på norsk, så eg skjønne ikkje koffor eg føle sånn ein trang te og prakka engelsk på stakkaren..

Kristine sa...

Men hu har jo aldri snakkt norsk t meg! Og eg har prøvd og.