onsdag, januar 21, 2009

Linsesuppe på Fremad

Familien på Øvre Fremad har noen interne fighter i blant. Slaget står som regel mellom de voksne og den til tider litt vel irriterende rødtoppen. Det dreier seg ikke alltid om mat, heldigvis er det et relativt sjeldent tema, men de dagene da det faktisk er mat som er temaet er det mye høye sinte stemmer og uglad stemning i 111.
Da må vi ta noen skritt tilbake og begynne å sette opp regler for hvordan vi "gjør det med spising" her i huset.

Normalt har hun både næringsvett og sunne vaner, og får derfor i stor utstrekning lov til å bestemme hva hun vil spise i tillegg til om og hvor mye.
Helsestasjonsregle til bak øret notering: "de voksne bestemmer hva og når, barna bestemmer om og hvor mye".

Det som skjer når vi må regruppere er som regel at hun blir veldig kresen på hva hun "gidder" å spise, at hun ikke spiser seg mett under måltidene men maser om at hun er sulten igjen før vi har ryddet av bordet, at hun forteller oss at hun ikke liker det ene og det andre, og ellers alle andre måter det er mulig å forsøke å provosere en traust hverdagskokk på.

I slike perioder lager vi mat som vi vet positivt at hun egentlig liker. Uansett hva hun sier. Vi har tross alt et barn som er veldig "flinkt" i matfatet, og det ville være dumt å ødelegge det med å tvinge i henne mat hun ikke liker. Denne uken har det derfor gått i "mat som Jenny liker, men som hun etter all sannsynlighet vil protestere mot å spise".
Eksempelvis: komler, spansk spaghetti, linsesuppe med kjøttboller, torsk og rekekarri, fisk og poteter, kyllingfilet og pasta...

Som sagt så har jo barnet næringsvett, og er i tillegg lur nok til å forstå når mamma og pappa mener biznizz, så allerede etter et par tvangspregede middager går det glattere og stemningen bedres mangfoldige hakk.

Lille Marie liker alt, akkurat som Jenny gjorde som baby. Det tegner riktig bra, og sjansene er store for at vi også her har en liten med både fornuft og næringsvett (og en god porsjon stabeist i genene er vel heller ikke til å unngå). Vi ennå ikke oppdaget en eneste smak hun ikke har likt. Ikke alltid ved første bit, men hun er tøff og prøver en gang til - da er det som regel gull.
Hun blir riktignok lei av ting hun også, og kan godt velge vekk en eller flere av ingrediensene litt ut i et måltid. Dagens linsesuppe bød for eksempel på altfor mye gulrøtter for Maries smak, så hun spyttet ut gulrøttene etterhvert. Fine jenta.

Linsesuppe med Idsøes utmerkede kjøttboller

Først av alt må du kjøpe ca 250 gram av Idsøes knakende gode tapaskjøttboller (alternativt kan du lage dem selv), deretter er det bare å gå i gang. Dette er fastfood på høyt plan, og du er i mål på mindre enn en halvtime.

Kok opp ca 1 liter god grønnsakskraft (eventuelt kyllingkraft) sammen med en boks hermetiske tomater.
Skjær tre gulrøtter i små pene strimler, to selleristenger og 20 cm purre i skiver og ha alt i suppen. Ha i ca 120 gram linser (jeg brukte puy linser, de skal koke i ca 15 minutter og da passer det godt å ha disse i først. Det får du bare avpasse...).
Smak til med timian, basilikum og rosmarin, og sleng oppi et par spiseskjeer med sennepsfrø hvis du har. Ha i kjøttbollene, salt og pepper. og kok til til grønnsakene er møre og linsene gode.

Server med ferskt brød, og masse kaldt vann.

3 kommentarer:

pepperkverna sa...

Høres ut som et godt måltid. LInser er godt, og Idsøes kjøttboller er bra stoff! Hege

AOS sa...

Hei! Så bra det er flere som oppdager linser :) Selv er jeg veldig glad i puylinser som tilbehør, men har faktisk ikke tenkt på å putte dem i suppe. Lager ofte suppe med røde linser da, og av og til med vanlige grønne. Må nok utvide bruksområdet for puylinsene også ;)

Kristine sa...

Små tapaskjøttboller har vært Jennymat siden hun var knøttliten, hun er nok født til å henge i barer og småspise snacks...

Når det gjelder puylinsene så er det vel Foodstory som skal ha æren for å ha inspirert oss til å bruke dem i suppe. Igjen - dette er Jennymat og hun liker best mat som er gjenkjennelig. Puylinsene smuldrer ikke opp, og da slipper vi forvridde og forundrede ansiktsutrykk med tilhørende skeptiske utrop: "Ka e det for någe!?!"

Til vanlig er ikke dette noe problem, men i "jenny tøffer seg med maten"-perioder er dette en av hennes vanligste og mest velprøvde metoder for å vri seg unna å spise den maten hun får servert.