Deilig luksus

Jeg fikk litt høgg fra Ag i ettermiddag: hun var lei av å lese foccacciaoppskriften. Tenke seg til, den som var så inspirert og bra at jeg tenkte at den ville holde i flere uker.....

Nehei.

Da var det jo flaks at jeg akkurat i dag hadde vært innom Helgøes og kjøpt breiflabb, ferske kamskjell og en pakke med butterdeig.

Tidligere i uken inntok vi en storveis middag på Recept med påfølgende økonomisk ruin på Oliviers. Utskeielsen på Oliviers inkluderte blant annet en fantastisk fikenbalsamico, og hva er vel en bedre anledning til å bryte seglet enn å lage Fremads favorittrett: breiflabb med artisjokk og tomatsalat. I dag utvidet til en skikkelig luksusvariant med kamskjell og millefuille.

Butterdeigen ble tilberedt på enkleste vis: to plater delt i tre, noen snitt i toppen og inn i ovnen på 200 grader i ca 20 minutter. Verdens tøffeste og kjappeste "rundstykker".

Kamskjellene åpner du ved å føre en kniv inn i skjellet og langs muskelen, og deretter er det bare å kaste all guffen og beholde den fantastiske hvite kraftpakken. Kamskjell skal bare så vidt gløtte på pannen, så disse må du ta aller sist.

Følg ellers den velprøvde oppskriften, men siden ovnen er opptatt og litt for varm så er alternativene å pakke fisken i folie og gi den 5 minutter i ovnen, eller ta latmannsvarianten: slå ned varmen på platen, legg på et lokk på grillpannen og la fisken stå og gjøre seg ferdig der.

Ha skikkelig havsalt og nykvernet pepper på kamskjellene, varm opp god olivenolje og stek de fine, hvite musklene lynkjapt i pannen. Pannen skal være skikkelig varm. Så varm at du får stekeskorpe uten at du steker gjennom muskelen. Tørrstekte kamskjell er bortkasta penger - da er det bedre å skive dem løvtynt og spise dem rå. Tro meg. Mye bedre. Rå kamskjellskiver med en dråpe olje, en dråpe balsamico og fire saltfnugg er fantastisk godt.

Kamskjellene er så delikate og fine i smaken at det er egentlig helligbrøde å servere sammen med noe så smakssterkt som Fremads favoritt, men det turnerer du vakkert ved å spise dem som små perfekte munnfuller mellom et par nipp sommerfrisk hvitvin.

Server altså med hvitvin til de voksne, og (kryss i taket) et glass saft til de små, så er det fest hele veien hjem.

Og de pene skjellene? De kokte vi til alt kjøttet slapp, og la dem ut i Jennys lille plaskebasseng. De er jo helt umulige å kaste...