De voksnes fest

Hva var det som foregikk
på de voksnes fest?

For timer siden var du sendt
inn i søvnen,
forsvarlig innpakket
i dyne, godnattkyss og aftenbønn,
og de trodde du sov.
(Barn sover så lett!)
Men du lå med øyne
som morild i mørket;
du lå med ører,
åpne som konkylier;
du lå i en våkenhet, stillere enn søvn
og lyttet...

Fra stuen nedenunder
steg det latter opp
som bobler fra et havdyp,
steg og brast
mot ditt vannspeil av lysvåken taushet.
Fra dypet der nede
klinket og sang det,
surret det gåtefullt
likesom fra kvernen
som maler på havsens bunn!

Hva var de voksnes fest?
Hva var det for et fjernt og forbudt
konkyliedypt eventyr
som alltid begynte å tone
efter leggetid for barn.

Det måtte være de stores
havmørke hemmelighet
selve den
som gjorde dem til voksne:
Veldige vesner
med allvitende øyne
og havfruesmil...

Der lå du
i barnets forsmedelige fangedrakt,
buksebjørnen.
(Du skal sove nu! Sove!)
Det drømte i morilden:
"Når blir jeg stor?
Når får jeg vite det?"
Og det svarte en dønning av sort, vill sorg:
"Å, det er lenge til!
Lenge til! Lenge til!"
_ _ _

Din fangetid er endt.
Du er selv kommet ned i stuen,
og ingen dikterer deg lenger din leggetid.
Nu klinger din egen stemme i selskapet
("Skål, mine venner!")
opp mot et lyttende barneværelse.
Nu vet du hva som skjer
på de voksnes fest.
Nu vet du at havets hemmelige verden
ikke er vunnet, men tapt.

Det var ikke de der nede som levet
i det du hørte fra dypet dengang.
I deg var festen, konkylien og havfruen,
og i deg var kvernen
som maler på havsens bunn!

A. Bjerke 1951

André Bjerke var ingen dilletant som dikter, og heller ikke når det gjelder språklige og gramatikalske spørsmål. Legg merke til bruken av utropstegn!
Jeg legger herved ned mitt korstog mot utropstegnet.
Når Loe står mot Bjerke, vinner Bjerke hver eneste gang. Sorry.

Og legg merke til magiske og fabelaktige semikolon som krydrer teksten. Vakkert.