Frøken sjefsdiktator Jenny

Jenny får det stort sett slik Jenny vil, det må vi bare innrømme.

Vi er relativt prinsippfaste og forutsigbare foreldre som forsøker å sette klare og greie grenser for den lille. Vi lever så godt vi kan etter regelen: "du må bestemme deg for om du er en vegg eller en dør". Det vil si at hvis det finnes en liten sjanse for at du kommer til å si "ja", så kan du like godt åpne og si "ja" med en gang. Er du en vegg og sier "nei", så er du en vegg, og ingen dør vil magisk åpne seg bare det mases høylytt og lenge nok.

Allikevel er det ting vi rett og slett ikke klarer å bestemme - for eksempel er "tuttereglementet" under stadig revisjon og kontinuerlig utvanning. "Når man har bedt om en skive med prim, så spiser man opp skiven med prim før man får en banan"-veggen skaker litt i kantene i blant, så vel som "nei, du får ikke være lenger oppe, det eneste vi oppnår med det er at du blir trøtt og grinete"....

En ting vi voksne definitivt har hatt absolutt veto på her i huset, har vært det store spørsmålet om hvorvidt Jenny trenger/ønsker/krever en lillesøster eller lillebror. Jenny vil bli storesøster - mamma og pappa vil være enebarnsforeldre.

Hvor store var oddsene for at den veggen skulle vise seg å ha en stor fin dobbeldør? Ikke vet jeg, men tidlig i mai neste år får hun viljen sin igjen...
"Det passe bra, eg ska jo ha borsdag i mai."