Mamma og Jenny to-og-trekvart sitter ved kjøkkenbenken hos mormor og morfar. Jenny driver og skjærer seg et stykke hvitost med ostehøvelen. Hun strever litt, og må bruke litt krefter. Mamma og momor ser på mens de snakker i vei om et eller annet.
- Ayyyyyyyyyyyy! Uææææææh! Blod!
Mamma og mormor iler til. Den lille strekker en bitteliten pekefinger i luften.
- Blod! Uæææææææh!
Mamma trøster og trøster, mormor raser rundt og finner tørkepapir, finner den uunnværlige tuttien og et finfint plaster.
- Hikst, hikst. Masse blooood, mamma!
Mamma trøster mer, klapper den lille på hodet.
- Går det bra, lille venn?
- Hikst, hikst.
- Går det bra, vennen min? Er det kjempevondt? Du er jammen flink og tapper. Går det bra nå?
Jenny setter seg litt opp, og ser alvorlig på mamma.
- Det va masse blod, mamma. Veldig masse blod. Det va sjempevondt.
Mamma ser alvorlig tilbake, og nikker til dette.
- Mamma?
- Ja, lille venn.
- Det går bra nå.
- Det var bra.
- Mamma?
- Ja?
- Någen ganger må du sei "nei" te meg. Någen ganger må du sei "nei".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar