Brann i strømpene

Jenny hadde en gang en finfin lampe. Lampen var kjøpt inn på IKEA, og hele den lille familien var godt fornøyd med kjøpet. Inntil en kald februarkveld...

Det luktet så underlig i gangen. Ja, egentlig luktet det underlig på rommet til Jenny også, men det ble litt glemt i morgenrusjet. Vi undret oss litt, men nei, det er sikkert ingenting. Hillevågslukt, kanskje.

Om kvelden kunne vi ikke finne nattstrømpene til Jenny. Ikke noe uvanlig i det, men vi husket at hun ikke hadde hatt strømper på om morgenen - ergo måtte de være oppe i sengen. Vi finner dem i kveld. Det luktet fremdeles underlig i gangen.

Vi undersøkte noen rare flekker på gulvet, men kom frem til at det måtte være olivenolje som hadde lekket fra en biopose. Lukten skyldes sikkert et eller annet ute.

Det var mammas "tur" å legge den lille, så vi gikk opp og begynte å lete etter nattstrømpene (dette er ikke et spesielt par, men de strømpene som til enhver tid er døpt "nattstrømpene").
Vi gikk inn på mamma og pappa sitt rom. Ingenting. Vi lette under sengen inne hos Jenny. Ingenting. Vi lette på gangen. Ingenting.

"Ka leide me itte?" spør Jenny.
"Strømpene dine." sier mamma. Litt lei nå.
"Di e i stjernå."

"Ka?"

Og riktig nok. Ungen har stappet et par tjukke ullstrømper ned i lampen. Inn i lampen, rett og slett. Der har de ligget og ulmet et helt døgn.
Mamma plukket dem ut av lampen, og stedvis var de helt forkullet. Heldigvis var det ullstrømper. Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis de hadde vært i et eller annet brennbart materiale.

Noen minutter senere, etter at opptil flere godnattsanger er avsunget og mange forsikringer er avsagt, legger den lille seg til for å sove.
Så roper hun: "du må ta vekk stjernå, mamma!"Eg e redde!"

Jenny får sove i mammas seng, pappa skrur ned lampen og "tauen" og.

Kvelden etter har Jenny fått et nytt argument for å utsette sovingen: "Eg kan ikkje sova her, pappa. Det går gale!"

Sukk.