Verdensstjerner

Denne uken er det Stavangers aller mest prestisjetunge festival som skulle dominert bybildet: International Chamber Music Festival 2006

Her får publikum i en liten, norsk vestlandsby anledning til å møte flere av verdens aller største stjerner innen klassisk musikk, det arrangeres mesterklasser i musikk og dans, Leif Ove Andsnes spiller og Arnfinn Bøe Rygh er i byen for å fortelle oss om konserten egentlig var så fantastisk som vi trodde...

Men hva skjer?

En liten enquete utført av NRK Rogaland viser at folk rett og slett ikke vet at denne festivalen pågår. Festivalen er 15 år gammel og er verdenskjent blant kammermusikkeliten... og nesten ukjent blant befolkningen. Jeg mistenker (eller kanskje snarere håper) at deltakerene i enqueten egentlig ikke er siddiser, men at de stort sett bor under en liten stein langt sør på Jæren er sted. Kanskje i Danmark?

Vi overtok et par billetter til torsdagens Gaz de France konsert. Leif Ove Andsnes var trekkplaster, og Konserthuset var utsolgt til siste sete. Vi møtte vår gode venninne og kulturpamp Siri, landets hyggeligste stortingsrepresentant Bent (vi kjenner jo en god del politikere, men var det tilfeldig at det bare var høyrefolkene som var her?) og et par Statoil-ansatte. Ellers var nok det aller meste av festivalens faste publikummere til stede, men alt i alt var det en uendelig mengde lett gråhårede Andsnes fans som dominerte salen (eller salongen om du vil).

Andsnes spilte Mozart sammen med Norsk kammerorkester og salen var i lykkerus (alltid litt undrende til at vi ikke skal klappe mellom satsene, det er uendelig lang vei mellom publikumskotyme på Maijazz der vi klapper hele tiden og Kammerfestivalen der vi skal spare all klappingen til slutt...).
For oss som var programløse var kvelden et mysterium, og at det var pause etter 30 minutter med Mozart kom litt brått på oss. At orkesteret pakket sakene sine, skiftet klær og fyrte opp en røyk før de gikk i bussen og kjørte bort, var jo også litt underlig.

Nåja, tenkte vi. Det er vel noen andre som skal spille nå da.
Og det var det.

Det var nesten genialt. Sett Andsnes og Mozart på plakaten, trekk full sal og angrip dem med kontemporær fyrverkerimusikk. For oss programløse var det sevfølgelig vanskelig å vite hva som faktisk ble spilt - men det var knalltøft uansett.

(at jeg faktisk var i stand til å gjenkjenne Schønberg noteres som en liten kuriositet, men jeg følte meg litt som en ekte musikkentusiast et øyeblikk. På den andre siden har jeg delt leilighet med John Øyvind Ness i flere måneder, og noe kunnskap burde jo ha festet seg)

En sjekk på verdsveven etter konserten avslørte at programmet så slik ut:

WOLFGANG AMADEUS MOZART
Concerto for Piano and Orchestra No. 23 in A major, KV 488
Leif Ove Andsnes (piano)
Det norske Kammerorkester
Terje Tønnesen (artistic leader)

ANTON WEBERN
Variations for Orchestra, op. 30

WOLFGANG RIHM
Chiffre II: Silence To Be Beaten

ARNOLD SCHÖNBERG
Chamber Symphony No. 1. op. 9
SSO Contemporary
Petter Sundkvist (conductor)