I går kveld var lokket på den brune dunken vår full av ekle små larver. Masse spyfluelarver. Så mye ufyselig var tilstede i brundunkdistriktet at min store og sterke gentleman av en mann gjorde det til sin oppgave i stolt ensomhet å kverke samtlige. Han kom å la seg ved midnatt.
Jeg har ikke sett omfanget av denne elendigheten, det har jeg heldigvis blitt forskånet for.
Tusen takk, Per Egil. Det er du som er hverdagenes aller største helt!
(Og det utropstegnet var helt bevisst)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar