Gressenke

I morgen reiser Per Egil til Baku i Azerbadjan. Han skal være borte hele uken, og jeg ser som vanlig litt mørkt på å være uten ham. Tversovers er hjemme, AG&co er tilbake fra ferie, og både svigers og mormo/moffa er hjemme... men allikevel. Det er triste greier å være uten verdens aller beste mann og pappa.

Det som gjør dette ekstra dumt, er at det egentlig er min skyld. Det er sørgelig nok mitt prosjekt, og jeg som er prosjektleder for denne leveransen. Så rent profesjonelt er det veldig beroligende at det er akkurat han som skal håndtere installasjonen, men privat er det... rett og slett drid. Sånn er det.