tirsdag, oktober 30, 2007

Middag for mor og barn

Vi har noen vanvittige stillingskriger for tiden, den lille og jeg. Sett sammen en stor og en liten med omtrent samme temperament og voldsom stahet, og du har eksplosive tilstander i heimen.

Dette fordrer nødvendigvis lynkjappe middager når disse to furiene er alene i huset, og i dag falt valget på mørbradbiff med fløtestuede kantareller og pasta. Knakende godt, og potensiale for uante mengder konflikter.

Pasifiser det gale barnet på enkleste måte - snop, gaver eller TV.
Sett over lettsaltet vann til pastaen, og skjær opp en løk. Gjør klar en passe mengde kantareller (tja, vanskelig å si hvor mye man trenger, ta det du har lyst på og litt til). Ha litt nøytral olje i en panne og surr løken noen minutter på relativt høy varme.

Ha kantarellene i pannen sammen med løken og stek videre.
Skyll, tørk godt av og ha salt og pepper på mørbradbiffen (ca 200 - 300 g per voksen). Stek den i varm, tørr panne (ja, du bør bruke to panner, det er mye kjappere). Du må nesten vurdere selv hvor lenge du vil steke kjøttet - 2-4 minutter på hver side er sikkert passe... Siden det er et av de ytterst få "hva bør man unngå å spise"-rådene jeg bryr meg om, så gjennomsteker jeg kjøttet til meg selv for tiden. Fordelen med det er at det faller bedre i smak hos den lille også.
Men når man har små kruttønner i huset så er det jo helt umulig å forutsi hva som faller i smak uansett, så det er egentlig ikke så mye vits å bruke krefter på å tilpasse det man lager. Lag det som du liker det best selv.

Uansett - nå er det snart mat. Hvis du bruker tørket pasta burde du har hatt den i gryta for lenge siden, og hvis du bruker fersk pasta så er det på høy tid å ha den i gryta når du snur biffen.

Ha litt fløte i pannen med løk og kantareller, smak til med salt og pepper (ta hensyn til den lille hvis du gidder, eller betrakter det som utslagsgivende) og la det stå og kose seg på lav temperatur mens du ordner med resten. Hvis du har væske i "kjøttpannen" så heller du dette over i kantarellpannen.

Hell vannet av pastaen, fordel kjøttet mellom store og små, ha deilige kantareller over pastaen, gi den lille plageånden ketsjupen og hogg inn.

Når måltidet kuliminerer med at den lille proklamerer "nå går eg og tar meg ein yoghurt", og mamma sier "nei, nå spiser vi middagen ferdig!", Jenny: "Eg hørre kje på deg", mamma: "Prøv deg!" og ting eskalerer derfra, så er det i alle fall bra at måltidet var både mettende og godt.

Man kan saktens trenge skikkelig ballast når man skal prøves i utholdenhet og temperamentskontroll i den aller, aller øverste divisjonen.

Selveste Jenny-ligaen.