Det er mye som skjer i verden for tiden, til og med den lille enklaven Fremad er påvirket. Ser ut for at kombinasjonen 100 % jobb, verdens yngste tenåring, studier på BI og laber form har elendig effekt på både matlaging og blogging.
Men vi spiser jo tross alt mat hver eneste dag. God mat til og med. Det er bare ikke spesielt nytt eller spennende. Det går i gamle slagere som vi kan svinge opp med selv om tenåringen hyler, mannen jobber overtid og den dårlige studiesamvittigheten hakker på skulderen og skriker ”Les, din late slaur!”.
Pasta med kjøttdeig, fersk torsk med poteter og gulrøtter, laks med agurksalat og poteter, kylling med ratatouille, kylling med pasta, kylling med båtpoteter og supper, masse supper. Aller helst med kokos og ingefær, da blir mamma glad.
Vi får jo pakke fra Foodstory annen hver fredag ennå, og det er like godt som alltid. Sist var det en fabelaktig eplemarinert hjortefilet med gresskar, glacé med eple og stekte kantareller med sellerirot. Fantastisk godt. Kjøttet var så mørt at du kunne kutte det opp med skje. En fest, rett og slett.
I går spiste vi lapskaus fra Idsøe med flatbrød fra Østerdalen. Det var søren meg en liten fest det også.
Per Egil kjenner en fyr som insisterer på at tiden ikke går, den kommer.
I samme ånd vil jeg fra nå av hevde at vi slett ikke er i noen tidsklemme, men at vi nok til tider kanskje klemmer tiden litt for hardt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar