Liv og død og sånn

"Eg vil bare ha trusa på i dag. Eg trenge ikkje bleia"

Jenny har altså herved (i alle fall for i dag) bestemt at hun ikke trenger å gå med bleie. Vi er ikke helt sikre på om for eksempel barnehagen er 100 prosent enige i dette, men siden hun pleier å være meget etterrettelig i slike spørsmål pakket vi bare ned et ekstra skift og sa "OK".
Om saken stiller seg anderledes i morgen gjenstår å se.

Jeg benytter anledningen til å poste det andre diktet i denne bloggens historie, et dikt av johann Grip som (selv om det er kåret til årets dikt av P2-lytterne) er et av de stiligste diktene som svever omkring. Og ett av de mest rørende.

Hentet

Barn
har en egen måte

å bruke språket på.
I barnehagen der

sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta!
roper
de, når for eksempel
Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har
i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik.

Nå er det ikke nødvendigvis et hedersmerke at jeg finner et dikt rørende - jeg er tross alt en kvinne som klarte å bli inderlig berørt av den tristglade historien om "rudolf er rød på nesen" når den ble avspilt på P1 et par måneder før Jennys fødsel....