Så sitter vi her med hver vår PC på fanget (noe man ikke burde gjøre - strålingen fra WLAN-kortet tatt i betraktning... nåja) en fredelig fredagskveld i september.Per Egil jobber med en kundecase, jeg bare rører.
Jeg tok akkurat meg selv i å synge sammen med Tor Endresen. "You raise me up". Helledussen, hvorfor kan jeg den?
Kan jeg skylde på den fantastiske Bourgognen jeg lunker med på egenhånd siden mannen har vakt, eller er jeg bare redningsløst fortapt i klisjene og fanget av "gullrekka" på NRK?
Jeg finner en mager trøst i at vi skal over til Tversovers på øldrikking med to ukjente turister fra Thailand ved navn Bi og Buddy. Det kjennes som en liten frisone før A4en tar oss fullstendig...
2 kommentarer:
Jeg sverget høyt og hellig, i går, til min kone, at dette, DETTE var det desidert siste Beat for Beat jeg/vi skal se. Fy fabian det er blitt et kjedelig program!
(Jeg må forøvrig forte meg å bli D/C-kjendis så jeg rekker å bli invitert, før de legger det ned, om det noengang skjer...)
Skavlan har vi vært møkklei lenge. Da gikk jeg og dusjet istedet :p
Nytt på Nytt derimot, det holder mål. En så lenge :)
M:)Rten
Beat for Beat er døden, Nytt på Nytt begynner å bli gammalt nytt og Skavlan hadde jeg glemt ut.
Heldige er er vi som har naboøldrikkings nesten hver eneste fredag...
Legg inn en kommentar