Gressenka og den lille hissigproppen

Denne uka har Jenny og jeg vært uten pappa. Det er litt trist, det må jeg jo si. Pappa er tross alt den beste, og jeg tror nok kanskje at Jennixen er litt fornærmet på superhelten.
Nåja, i morgen er han endelig hjemme igjen etter en hel uke på Netwise-kurs.

Jenny snakker som en foss for tiden, og er totalt utslitt om kveldene. Hun forlanger "badet", "bleia", "flur" og "senga" i rask rekkefølge, og følger på med et klart "natt-i-natt" med nattlue, bamse og en tutt i hver hånd. Her skal det soves.

Hun sover riktignok litt urolig, men da er det stort sett ett eller annet viktig faktum som må slås fast: "Lene e syge. Lene e friske" før hun igjen kan legge seg tilrette og sove videre. Neste gang er det kanskje den uhyre viktige informajonen om at "Pappa fly, pappa jobben" som må formidles umiddelbart.

Heldigvis har vi fabelaktige Tversovers til å ta seg av oss, og vi har vært på middag to dager og på kveldsbesøk en tredje. Hva skulle vi gjort uten gode naboer?

Matstell ellers er det dårlig med...