Jul er fine greier! Spesielt når man har fri sånn som i år. Herlig!Lille julaften ble juleverkstedet utvidet med koking av chilisaus. Vi måtte jo ha en "gave til de som egentlig ikke får gave, men allikevel..." i år også. I fjor var det Mormors plommesyltetøy, i år ble det Red Top Chili sauce.
Per Egil var på ekspedisjon byen rundt for å skaffe egnede flasker, og endte i kjelleren med en pose Saga-korker og elektrisk høvel. Resultatet ble knallbra!
Det er ekte juleentusiasme - sitte i kjelleren og "smi" korker til 8 små flasker med hjemmelaget chilisaus. Fine mann.
Vi feiret jul sammen med min familie hos min eldste bror. Vi spiste mengder av pinnekjøtt (fra Idsøe såklart), drakk juleøl, spiste tilslørte bondepiker med følge fra sauterne og åpnet pakker i evigheter. Lillejenta var helt uenig i at hun skulle legges i det hele tatt, så hun var oppe sammen med oss andre helt til midnatt - i perlehumør!
Midnatt tilkalte vi en av byens tapre arbeidsmenn - drosjemannen - og suste hjem i vinternatten. Sovnet lillejenta i det vi satte oss i bilen? Nei. Ikke på noen måte. Hun sov ikke før hun var vel hjemme i sin egen seng på Fremad. I trygg forvissning om at den nye sykkelen sto og ventet blank og klar midt på stuegulvet. Verdens aller, aller fineste sykkel! Med tre store, fine traktorhjul, lasteplan, ringeklokke og styrepinne. Pur lykke.
(mamma og pappa var i seng klokka to etter en nightcap hos naboen, Jenny var våken klokken halvfem helt uten intensjoner om å sove noe særlig mer....sukk)
Førstedag var det øyatur og hjortesteik, andre dag var det til mormor og morfar og mer selskap og mer mat. Jenny er i storform og elsker familiesammenkomster, så stort stiligere enn dette blir det ikke for den lille knerten.
I dag har vi Jemimaryddet, vært på Ikea en tur og introdusert Jenny for en frisør for aller første gang! Hun var skeptisk og molefonken de første fem minuttene, men hun satt stille og pent på pappas fang. De neste fem minuttene måtte mamma drive litt underholdning, men alt i alt så gikk det kjempefint. Og så pen som hun ble! Ai ai ai!
120 kroner for ti minutter - godt betalt for frisøren, rimelig og painless for oss.
Etterpå besøkte vi alle jentene på Forus. Til og med mormor med brukket arm fikk vi hilse på! Jenny var kjempefornøyd med underholdningen, og mamma og pappa kunne krype opp i sofaen og drikke kaffe og spise dajmkake i fred og fordragelighet.
Dessverre måtte vi dra før Einar kom hjem, men det får vi ta igjen en annen gang. "Me må jo spela Buzz!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar