Nabovarsel

Våre gode naboer Liv og John flyttet fra oss for at par uker siden. Liv hadde bodd i 115 i over seksti år, og John i hele sitt åttiårige liv. Vi, elendige mennesker, fikk ikke helt med oss at de flyttet, før de plutselig var ute. Vi hadde hatt planer om både gatefest og feiring i forbindelse med denne tross alt ganske så dramatiske endringen i geneologiske sammensetningen på Fremad.

Nåja, vi bestemte oss nå for å klare å få sendt blomster til dem, og etter et par glass vin og mye mat var Øvre og Nedre Fremad klar for å bestille blomster og skrive limerick (hvor limerick ideen kom fra kan man jo spørre seg, men jeg tror det var Gnuen som boblet over et øyeblikk).

En vakker høstbukett fra Euroflorist ble bestilt, og på kortet skulle følgende bevingede ord glede våre tidligere naboer:

Våre naboer i hundreogtretten
Var alltid til stede og på letten
Så dro de sin vei
og vi ble så lei
Vi håper de liker buketten

(Eller cirka sånn, den ble dessverre ikke bevart for ettertiden i sin opprinnelige form, dette er en blek etterligning).

Noen dager senere kommer kort i posten med poesi fra Hundvåg:

Tusen takk for blomster og ord,

det varmet mer enn hva dere tror.

Gode naboer dere for oss var,

den saken er i alle fall klar.

En ny generasjon har overtatt,

gata som vi nå har forlatt.

Nye relasjoner vil spire og gro,

et godt miljø vil gi trygghet og ro.

Vi håper dere fortsetter i samme ånd,

kjærlig hilsen Liv og John.

Er det ikke fantastisk? Alle burde bo på Fremad.

Vi har alle arbeiderbevegelsens idealer samlet på en liten flekk: vi har nabokjerringer som passer på, vi har dugnadsånd og hageredskaper på fellesen, og søppelsortering i bakhagene. Vi bytter rabarbra mot plommer i 115 og pærer i 112, vi låner pils og aluminiumsfolie når grillværet kommer, ungene flyter fra hage til hage, og det er nå i alle fall minst én som har bakgrunn fra AUF.