Kunstkritikk på høyt nivå

For noen uker bestemte vi oss for å redekorere gjerdet vårt.
Etter nitid høytrykksspyling og to strøk med vakker hvit Drygolin, var vi endelig klare for å iverksette prosjekt "ny dekor 2006".

Jenny var i seng, og Per Egil og jeg skred til verket med stor glede. Det skulle bli grønne enger, strålende sol og et par-tre vakre røde valmuer. Vi ble mer og mer fornøyd utover kvelden, og både Bjørg i 109, Liv i 113 og Tverovers i 112 kom med skryt og oppmuntring underveis.

De grønne engene og solen var på plass, og plutselig oppdager Per Egil at selveste "Hansen" i "Hansens Hageservice" (dette er selvfølgelig et dekknavn konstruert ene og alene for å unngå treff i Google fra potensielle kunder av kritikeren. Vi er kanskje dårlige kunstmalere, men vi er ikke slemme) står og betrakter verket. Oppildnet av alle naboers og forbipasserendes godord, sier Per Egil:

- Bler dé kje fint, vel?

Hansen ser litt mutt ut, og så sier han:

- Og dette kadle dåkke kunst?

Litt perpleks Per Egil repliserer:

- Nei, me kalle det maling

Hansen, hissig nå:

- Eg kadle det rabbel! Det skjemme ud heila nabolaget!

Sjokkert Per Egil sier ikke mer, vi snur oss bort og får et skikkelig barnslig kniseanfall. "Hansens Plageservice" hvisker han, og vi kniser utstoppelig.... heldigvis har kunstkritikeren allerede snudd på hælen og gått sin vei.

I ettertid kom vi på alle slags slagferdige replikker som vi skulle ha levert, i stunden var vi altfor overrasket til å hoste opp noe vittig. Jeg angrer på at jeg ikke tilbød å male blomster på den stygge grunnmuren hans...

De observante vil legge merke til at de røde valmuene mangler... Hansens forbaskede Plageservice klarte visst å ta fra oss litt av gleden allikevel. Sukk.

Vi fikk likevel inspirasjon til å fortsette "verket" når kjøperen av 113 uttalte på visning "atte det va et knallfint gjerde der bårte hos naboen". DET er våre folk det. Vi gleder oss til de flytter inn!