Karikatursaken

Jeg stiller meg rimelig uforstående til den pågående "ragen" i bloggverdenen der man på død og liv skal bevise et eller annet poeng ved å publisere disse danske karikaturtegningene som den muslimske verden oppfatter som støtende og blasfemisk.

Hvordan i all verden tjener det ytringsfrihetens sak? Hvorfor skal man med vitende og vilje såre andre mennesker, og for hva?

Dette er nesten like uforståelig som tanken om at Dan Børges eventuelle skilsmisse skulle være "i offentligheten interesse". Har alle disse ytringsfrihetens forkjempere noe spesielt i mot et religiøst dekret om at man ikke skal avbilde profeten? Hvorfor? Dette er ikke politikk, dette er religion.

At enkelte ønsker å gjøre dette til politikk og konflikt i de palestinske områdene, det får stå for deres allerede skyhøye og blodige regning.

Imamen Tehsin Hussain svarer i et nettmøte i Stavanger Aftenblad i dag på spørsmål om hva som bør skje med de som trykker tegninger eller karikaturer av Muhammed følgende:

Fred med deg, ingen ting, de er jo blitt forklart at dette er en syndig handling og siden dette ikke kommer inn under blasfemilovgivning, er det opp til Gud.

Er dette så vanskelig å leve med?

Jeg velger derfor å følge Morgenbladets eksempel, og legger ut den karikaturen som jeg føler er den som kommenterer denne saken aller best. Dette er et PR-stunt som har gitt ytterliggående grupper nok en unnskyldning til å politisere islam og demonisere vesten.

Nei takk, det kan ikke være hverken i ytringsfrihetens eller offentlighetens interesse å se støtende karikaturtegninger av muslimenes hellige profet på trykk.

...og nå vil tegnerne ha royalties