Valg i år igjen

Jeg kjenner at den gamle politikeren i meg murrer og klager og vil ut i disse valgtider.
Kan folk virkelig være så...ja unnskyld meg....rett og slett dumme?
Politikerforakt? Helledussen, vi har da virkelig fått mye bedre politikere enn vi fortjener! Hvis ikke politikerene tar ansvar for å balansere og generalisere og forsøke å finne gode løsninger for alle, hvem i all verden skal vi overlate det til? Hvermannsen?

Gode velgere vil gamle Norge ha....

I bydelen Fremad bor det et ungt studentpar som heter Alf og Gudrun. De har, som studenter flest, litt trang økonomi og de ønsker seg så billig studielån som mulig. Aller helst gratis naturligvis, men jo høyere stipendandel, jo bedre.
Alf og Gudrun har hverken huslån, barn, bil eller pleietrengende foreldre, men de går med en liten gründer i magen begge to. De er litt interessert i miljøvern, men ikke hvis de må anstrenge seg noe særlig.
Derfor stemmer de Venstre i år - 50% stipendandel er ikke å forakte....og kanskje de til og med får råd til en liten backpackertur til Thailand etterhvert?

Naboen til Alf og Gudrun, gamlefru Olsen og bikkja, er ikke særlig opptatt av studielånet og stipendandelen. Hun vil ha sykehjemsplass på Solkysten, med billig brennevin og pene bartendere. Hun stemmer Frp i år også, da det fremdeles er mange hundre tusen skumle innvandrere som skuler på håndvesken hennes når hun går på Coop'en, og sønnen hennes har ikke råd til å komme på besøk med alle bompengene og den dyre bensinen.

Rett over gaten bor småbarnsfamilien Sørensen, Sørensen jobber i kommunen og fru Sørensen er hjemme med lille Othilie Madelen. Familien Sørensen stemmer KrF i år fordi de gjerne vil forsette å motta kontantstøtte når de får barn nummer to og tre også. De har planlagt "tre tette" for å få maks uttelling, det eneste som er irriterende er at fru Sørensen må jobbe litt mellom permisjoner og svangerskap for å få full utbetaling av fødselspenger. Skikkelig frekt, egentlig. Det er enige i at permisjonen bør utvides, men synes ikke at dette skal øremerkes pappa. Sørensen er jo så travel på jobben, og har rett og slett ikke tid til å ta ut permisjon. De ser helst at mamma overtar de obligatoriske "fedrekvote" ukene også.

Ved siden av Sørensens bor Einar Olsen og Ågot Hagen, de er gift og har to små barn. Både Einar og Ågot er i full jobb, mens ungene Dag på 3 år og Tine på 14 måneder har full plass i barnehage begge to. Einar og Ågot synes det er litt for dyrt i barnehagen, selv med søskenrabatt, så de vil gjerne ha en lavere makspris innført så fort som mulig. På den annen side har Einar odel på farens lille småbruk, og i og med at de har planer om å overta ganske snart og bruke det til landsted (helt uoffisielt naturligvis), så er valget litt vanskeligere for Einar og Ågot i år, men de har bestemt seg allikevel: i år blir det SP!

På den andre siden av Sørensen bor Madsens alene i det store huset etter at ungene flyttet ut. De er i starten av 60-årene, og ved god helse. Både Madsen og fru Madsen har lyst til å benytte AFP ordningen og gå av ved fylte 62 år. For at de skal kunne gjøre dette og samtidig opprettholde en komfortabel økonomi er det viktig for Madsens at AFP ordningen består som i dag, derfor stemmer de AP i år. De har ingen gjeld, penger i banken og planer om å selge eneboligen for å kjøpe seg en ny leilighet nærmere sentrum.

Gunnar bor i sokkelleiligheten til Madsens. Han er nyskilt og bitter på verden. Bidragene vokser ham over hodet, og ekskona har beholdt både huset, bilen og ungene. Gunnar sitter igjen med huslånet og en "ny" Fiesta 89-modell. Han vil at noen skal bry seg om "far" og hvordan han har det! I tillegg så er han ikke helt sikker på at mor klarer å sende med ungene skikkelig matpakke, og hadde sovet litt bedre hvis han visste at de uansett fikk mat på skolen. Gunnar hadde aldri trodd at han skulle stemme SV, men i år blir det jammen Kristin som får stemmen hans!

Stine Skallerup er daglig leder i en liten, men profitabel entreprenørbedrift, og tar oppdrag som høyt gasjert konsulent med sitt eget AS på si. Hun betaler toppskatt og det irriterer henne så kraftig at hun stemmer Høyre ene og alene av den grunn. Hun betaler eiendomsskatt på huset sitt og formuesskatt på alle pengene hun har i banken. Ja, til og med utbyttet hun tar ut fra selskapet sitttruer de med at hun skal betale skatt for.
Stine er også irritert over at de ungdommene hun ansetter kan så lite, og at de er så late! Nei, samfunnet må stille større krav, kunnskapen må tilbake i høysetet, næringslivet trenger flere flinke folk!

Andersen på hjørnet stemmer på De Grønne for han synes at førstekandidaten er skrekkelig søt og flink, førskolelærer Annlaug skal stemme RV for "nå må det skje noe snart", og enkefru Pedersen stemmer alltid på Pensjonistpartiet siden det tross alt er "de som har skoen på , som kjenner best hvor den trykker".

Det er ingen i Fremad som bekjenner seg til Kystpartiet, men stemmeopptellingen vil også i år vise at det er en eller annen feiging som insisterer på å holde hemmelig at hun/han faktisk stemmer på noe så underlig som hvalfanger Bastesens parti.

Det eneste beboerne på Fremad er enige om, er at man ikke kan stole på politikere. Uansett hvordan valgresultatet blir denne gangen, så vil et stort flertall på Fremad være skikkelig skuffet over resultatet, og veldig misfornøyd med de håpløse politikerene som ikke gidder å bry seg om hva vanlige folk mener.

For å følge opp med en klisjé fra politikerkretser: Godt valg alle sammen!

Valgkvalifiseringsquizz følger....følg med, følg med