Smertens ettermiddag

Dramatisk overskrift, hva?

Det var ikke så grusomme smerter, men allikevel.
Vondt i hodet, litt kvalm og definitivt i ettermiddagsmodus, så klarer jeg å klemme ankelen i bildøren når jeg skal ta snuppa ut av setet! Au au au. Mens jeg prøver å la være å ule midt i gata, så betemmer Jenney seg for at hun skal ule: "mamma, vil uuuuuuuuuut!" tror jeg det var hun forsøkte å si...
Måtte straks tekste pappa og si at han måtte komme hjem!

Og det gjorde han...men det var jo etter arbeidstid så det var kanskje ikke så imponerende, men deilig allikevel.

Pappa svingte (svang?) opp med wienerpølser og potet/hvitløkstappe. Strålende godt med Dijon sennep og litt Heinz ketsjup. Stappen er pappa spesial, så den må han legge inn selv (jeg vet ikke helt hva han har i...)

Håpet leverte som bestilt, og foruten en stor kurv med knallgode, gammeldagse fersken, så var dagens overraskelse en diger hokkaido. Tøft.