Kom hjem våren, me e klare!

Fremad er på lik linje med Stavanger for øvrig svært sjelden utfordret av enorme mengder snø. Det har vi heller ikke vært i år. Riktignok har det vært ubegripelig mye snø i forhold til selveste normalen, men objektivt sett har ikke mengdene vært enorme.
Det som har vært underligst har vært varigheten av det hvite snødekket; vi har visstnok sjanglet rundt på is og snø i 83 samfulle dager i følge Aftenbladet (som sikkert er rimelig etterrettelig på dette antallet). Nå er vinteren endelig på hell, og siddisen kan igjen gå trygt frem og tilbake til Prixen uten brodder. Ag og jeg har gått Godalsrunden ukentlig utstyrt med, ja nettopp, brodder. Kanskje ikke så tøft, men veldig lurt. Litt sånn som bilbelte, røykeslutt og redningsvest.

Dette med snøen er jo for så vidt ingen stor sak, men dette snødekket medførte også at julen varte nesten til påske på Fremad i år - i alle fall til langt over fasten.
Når trettende dag jul kom rekende med nydelig vintervær og fortsatt julestemning ble Fremads voksne befolkning enige om at julegaten måtte få henge så lenge det er snø. Og det ble den sannelig.

Nå er det snøklokker i sørveggen, krokus i plenen og dampende tango fra 113, vinteren slipper taket og snart et det tid for unger på trampoline, åpne dører, fyr på grillen og hvitvin i alle hager – alle dager.

Nå kan du bare komma hjem igjen våren, me e klare!