Vi bestemte oss for å lage noe enkelt til bursdagsfeiringen i barnehagen.
I utgangspunktet mente vi at en nystartet avdeling med bare nybegynnerbarn burde være en gylden anledning til å la være å knytte bursdagsfeiring opp til kaker og godterier.
Min gode tanke var at man for eksempel kunne feire med krone på hodet og bursdagssang, og at bursdagsbarnet kanskje kunne få lov til å bestemme en eller annen aktivitet i stedet.
Vi tenkte at kanskje hvis de kunne slippe å introduseres for ideen om at feiring nødvendigvis må knyttes til søtsaker, så kan det være et godt utgangspunkt i livet.
Men nei. Det var skarpe fronter blant foreldrene, vi hadde kakefundamentalister på den ene siden og ihuga sukkermotstandere på den andre, og foreldremøtet nærmet seg faktisk en litt uggen stemning på grunn av denne saken. Siden vi ikke identifiserte oss med noen av frontene, firte vi flagget og forble nøytrale.
Kakefundamentalistene vant.
Dette betyr at til og med Jenny, som egentlig ikke er så veldig glad i kake, insisterer på å ha med seg nettopp det: en kake. Hun ga seg til slutt på sjokolade- og banankake idéen hun hadde ivret for en stund, og lot seg overtale til at mamma og pappa skulle lage gelékake i stedet.
Hva kan vel være enklere enn å lage en kake av gelé? Vi er jo verken kløner eller noviser på kjøkkenet, så dette skulle vi svinge opp med i en fei.
Egentlig skulle vi lage kaken sånn litt innimellom badevasking og støvsuging, men heldigvis kunne den velsignede Jemima komme på kort varsel (alle burde hatt en Jemima til å lyse opp tilværelsen og gulvene), så vi kunne konsentrere oss om kaken.
Denne lidelseshistorien i gelékakemonering er for lang til å føre i prosa, så her er saksgangen i stikkordsform:
Mål: Gelékake laget i randform med tre forskjellige farger og frukt mellom lagene. Ananasbiter i hullet i midten, pyntet med krem og små sukkerfigurer.
Prosess:
- Randform, type kombinert med springform
- en porsjon grønn gelé med for lite vann
- randformer av denne typen er ikke tette i bunn/topp
- gelé er tynt som vann før den har stivnet
- kjøkkenbenker i eik liker ikke rennende gelé
- det er vanskelig å transportere lekkende randform inni kjøleskapet
- det er også vanskelig å transportere lekkende randform tilbake til utgangspunktet på benken
- hurtiggelé stivner hurtig, vanlig gelé stivner seint.
- vi hadde kjøpt vanlig gelé
- dumt
- troppene trekker seg tilbake, reorganiserer og prøver ny fremgangsmetode
- starter på nytt med ny form, denne gangen en stor salatbolle type firkantet.
- starter med litt gul alleredenestenstivnet hurtiggelé i bunnen for å komme i gang
- lar den stå i kjøleskapet noen minutter
- legger bananskiver i pent mønster
- heller over det som er igjen av den grønne
- bananene flyter opp og mønsteret er borte
- koker opp vann til den røde geléen
- kommer på at det kanskje blir litt lite og at vi bør ta to pakker rød gelé
- koker opp dobbelt så mye vann
- har i en pakke pulver
- gryter som rommer 1 liter blir overfylt når man heller gelépulver i 1 liter vann
- finner en større gryte
- den gule og grønne geléen med flytende bananskiver er forvist ned i fryseboksen
- troppene hviler
- troppene er meget klissete, det er også kjøkkenbenken, gulvet, komfyrtoppen og helt sikkert alle andre flater i rommet
- rød gelé helles over grønn, og nennsomt delte druer legges i
- ned i fryseboksen igjen
- blå gelé kokes opp og gjøres klar
- troppene hviler, drikker litt øl og ser på House
- naboen kommer på besøk
- opp fra fryseboksen og den blå geléen helles over
- blåbær lempes oppi
- hele greia puttes i kjøleskapet
- ferdig
- …
- eller?
- neste morgen må kaken velves
- den nekter å slippe formen
- varme kluter hjelper ikke
- kanten skjæres løs med kniv, og kaken slipper
- litt pynt, inn i bilen og av gårde til barnehagen.
Neste gang lager vi heller tiramisu eller sachertorte eller noe annet enkelt.
